IPS er en forpliktende samarbeidsmodell mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Målet er å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer, og eventuelt rusmiddelproblemer, ut i ordinært arbeidsliv.
I animasjonsfilmen over ser du hvordan IPS virker, gjennom historien til Simon.
IPS (Individual Placement and Support, på norsk Individuell Jobbstøtte) skiller seg dermed fra tradisjonell tilnærming til arbeidsrehabilitering for psykiske helseproblemer, som i stor grad har vært basert på arbeidstrening i skjermede virksomheter eller praksistrening i arbeidslivet uten ordinær lønn. IPS søker å ivareta FNs menneskerettigheter, som peker på at alle har rett til arbeid.
I IPS får brukeren individuell oppfølging fra en jobbspesialist, som er integrert i brukerens behandlingsteam. Et annet viktig særtrekk ved IPS-modellen er at tilbudet skal gis uten annen forutsetning enn at brukeren har et ønske om å være i ordinær jobb. I IPS skal en tidlig i forløpet starte med jobbsøking, brukerens ønsker og preferanser skal vektlegges, arbeidsperspektivet skal integreres i behandlerforløpet, og oppfølging av den enkelte brukeren skal være ubegrenset i tid og individuelt tilpasset.
Klikk på bildet under, og scroll deg gjennom en historie om IPS:
IPS-programmene er basert på en samling sentrale prinsipper som må følges for å få ønsket effekt. Det er lagt opp til å måle/evaluere hvorvidt prinsippene følges, gjennom en IPS-kvalitetsskala/Fidelity scale. Se også Håndbok i kvalitetsevaluering IPS Supported Employment.
IPS bygger på følgende åtte grunnleggende prinsipper (Drake, Bond & Becker, 2012):
Det er godt dokumentert at IPS modellen virker best dersom man forholder seg lojalt til prinsippene. Modellen er operasjonalisert gjennom en Fidelity scale (Bond, Becker, Drake & Vogler 1997).
Det finnes i dag IPS-tjenester i alle fylker i Norge, men de dekker likevel langt fra hele befolkningen. De fleste IPS-tjenestene er knyttet til psykisk helse og rus-behandling i kommunen, distriktspsykiatriske sentre (DPS), eller Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) / Avdeling for rus- og avhengighet (ARA). Det vil her komme en oversikt over IPS-tjenester som regelmessig gjennomfører kvalitetsevalueringer etter IPS kvalitetsskala.
En forskningsbasert effektevaluering utført i Norge viser at 10 prosent flere med alvorlige og moderate lidelser kommer ut i jobb med IPS enn med tradisjonell oppfølging. I tillegg rapporterer IPS-gruppen bedre livskvalitet, mindre symptomer og bedre funksjon enn kontrollgruppa, som fikk blant annet Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med bistand (AP).
De norske funnene støttes av en studie fra Sverige, hvor IPS-deltakerne fikk seg ordinært arbeid fem ganger raskere sammenlignet med tradisjonell arbeidsrehabilitering (Begerholm, Areberg, Hofgren, Sandlund og Rinaldi, 2015)
En systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet, som inkluderte 38 studier viser at IPS trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med andre tiltak. Positiv effekt ses også på tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. I motsetning til den norske effektevalueringen viser oversikten at IPS muligens har liten påvirkning på livskvalitet, psykiske symptomer og behovet for innleggelse.
Se psykologspesialist Beate Brinchmann fortelle om IPS i innlegget «Sykt god til å jobbe», under oppstartskonferansen for inkluderingsdugnaden i 2018 (ca 2:20 min ut i sendingen):
IPS Øst-Viken, Hadeland, Bodø, Bergen og Oslo utgjør et nasjonalt ressursmiljø for IPS i Norge, som blant annet jobber for gode og enhetlige maler for IPS-tjenestene. De har derfor gått sammen om å lage maler og verktøy for deg som jobber med IPS. Klikk deg gjennom lenkene under, og se om du finner noe som er til hjelp:
Før man etablerer en ny IPS-tjeneste er det viktig å sette seg godt inn i IPS-metoden, og hva som kreves for å få en tjeneste med god kvalitet. I dette arbeidet bør man etablere kontakt med et av ressursmiljøene i Norge, og/eller en regional IPS-rådgiver i din region.
Ressurssentrene har i fellesskap laget en håndbok for etablering og drift av IPS-tjenester. Her vil du blant annet finne informasjon om de forskjellige stegene i implementeringen.
Metodeveileder er en sentral funksjon når det gjelder etablering og drift av IPS. Det er viktig at metodeveileder har en styringsgruppe bak seg, som har ansvaret for hvordan IPS-tjenesten implementeres, selv om det ofte er metodeveileder som håndterer dag til dag drift og utvikling i tjenesten. I dette arbeidet behøver metodeveileder flere forskjellige verktøy, som kan bidra til å skape struktur og oversikt:
Det er viktig å dokumentere den jobbrettede oppfølgingen av deltakere i IPS. Det gjør det lettere for jobbspesialistene å dele informasjon med behandlere. Mye av det jobbspesialistene dokumenterer skal også deles med behandlere i helsetjenestene, da de arbeidsrettede tjenestene er en del av behandlingstilbudet til pasienten/deltakeren. Dokumentene under skal primært legges inn i den elektroniske pasientjournalen.
IPS-tjenester evalueres av trente evaluatorer en til to ganger årlig. De måles mot en egen kvalitetsskala, etter retningslinjer i Håndbok i kvalitetsevaluering IPS/Supported Employment. Etter en evaluering lager man en handlingsplan for forbedring.
Man kan også gjøre egenvurderinger av kvaliteten på sin IPS-tjeneste, som et supplement til den ordinære evalueringen. Se instruksjonsfilm om bruk av egenevalueringsverktøy, og arbeid med handlingsplan.
Kontakt Karl Petter Gjeterud ved spørsmål om evalueringer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet tilbyr kurs i IPS, i samarbeid med NAPHA og Helsedirektoratet. Kursene er obligatoriske for jobbspesialister og metodeveiledere som jobber i en IPS-tjeneste.
NAPHA samarbeider med direktoratene om kunnskapsformidling og videreutvikling av individuell jobbstøtte i Norge. Derfor har vi nå laget en egen temaside om IPS, der vi samler kunnskap om individuell jobbstøtte. Her vil du finne blant annet reportasjer, forskningsartikler og informasjon om andre som jobber med IPS i Norge. Vi ønsker å være en kilde til kunnskap og inspirasjon. Dersom du har tips og innspill, ta gjerne kontakt med oss!
Fem erfarne IPS-miljøer utgjør et nasjonalt ressursfellesskap, der andre IPS-prosjekter blant annet kan komme og hospitere. Se og last ned Verktøy for deg som jobber med IPS, som ressurssentrene har laget. Bestill hospitering ved ett av de fem IPS ressurssentrene
Hvert ressurssenter har kontaktpersoner dersom du ønsker info om IPS, har spørsmål om hospitering eller vil vite hvordan ressurssentrene kan hjelpe deg i etablering av IPS-tjeneste eller eksisterende tjeneste.
Kontaktpersoner for ressursmiljøene:
Hadeland: Malin Bergseth, malin.bergseth@nav.no, 91 19 49 41. Nettside IPS Hadeland
Bergen: Susan Savides, susan.jennifer.savides@nav.no, 92 07 74 40
Bodø: Lene Hellesvik Hansen, Lene.hellesvik.hansen@nav.no, 99 44 88 64. Nettside IPS Bodø
Øst-Viken: Åsne Aarskog, asne.aarskog@nav.no, 476 65 624
Oslo: Vibeke Erichsen, vibeke.erichsen@diakonsyk.no, 92 48 91 45
I tillegg prøves det fra 1. mai 2020 ut en ordning med heltidsansatte regionale IPS-rådgivere ved IPS Ressurssenter Nord og IPS Ressurssenter Oslo. Disse jobber på heltid med å rådgi både eksisterende og nye IPS-team, og kan ta grundigere veiledning, samtaler og oppfølging i sitt nedslagsfelt. For eksempel kan det være metodeveiledere som trenger hjelp til å styrke samarbeidet mellom NAV og helsetjenestene. Det kan være tjenester som er nysgjerrige på om IPS kan være noe for dem, og som trenger veiledning rundt dette. Et annet eksempel er ledere som trenger råd om god organisering av IPS-tjenesten. Se oversikt over hva de regionale IPS-rådgiverne kan bidra med.
Utprøvingen skjer på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Metodeveiledere, ledere i NAV/helse eller personer som ønsker å starte IPS-tjeneste kan ved behov for veiledning ta kontakt:
Bodø: Mads Kristian Johansen, mads.kristian.johansen@nordlandssykehuset.no, 40241549
Oslo: Camilla Kötterheinrich, camilla.kotter@diakonsyk.no, 95876079
Kine Nan Lium, kine.nan.lium@nav.no, 911 40 564
Randi Røed Andersen, Randi.roed.andersen@helsedir.no, 480 04 987
Kjetil Orrem (faglig rådgiver): kjetil.orrem@napha.no, 977 44 088
Møyfrid Kjølsdal (faglig rådgiver): moyfrid.kjolsdal@napha.no, 918 46 874
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Fagredaktør:
Webredaktører:
Roald Lund Fleiner og Ragnhild Krogvig Karlsen
Prosjektleder webutvikling: ragnhild.karlsen@napha.no
Personvern og informasjonskapsler
NAPHA er en avdeling i NTNU Samfunnsforsking AS
Kontakt oss: kontakt@napha.no, Tlf. +47 48 14 54 34
