I Norge har de aller fleste et godt sted å bo. 8 av 10 eier egen bolig. Samtidig er det rundt 179 000 som sliter med å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egen hånd.
I Norge har de aller fleste et godt sted å bo. 8 av 10 eier egen bolig. Samtidig er det rundt 179 000 som sliter med å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egen hånd.
Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som enten er helt uten egen bolig, står i fare for å miste bolig og/eller bor i uegnet bolig eller bomiljø. Årsakene til dette er sammensatte og kan være relatert både til økonomi, arbeidssituasjon, sosiale – og/eller helsemessige forhold. Mange har psykisk helse- og rusproblem.
Boligsosialt arbeid handler både om å framskaffe egnede boliger og hjelpe de som trenger det å mestre sine boforhold. Å bo godt og trygt er viktig for å kunne ta utdanning, få familie, være i arbeid og ta vare på egen helse. Boligen er også en ramme for det sosiale livet og gir tilhørighet til et nærmiljø og et lokalsamfunn.
I Bolig for velferd (2014-2020) er det beskrevet seks suksesskriterier for et godt boligsosialt arbeid:
Boligsosialt arbeid har vært en helsepolitisk satsing i Norge over de siste 20 årene, med mange nasjonale strategier.
På 1990-tallet var særlig Stortingsmelding nr. 25 (1996-1997), Åpenhet og helhet, og Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008) starten på en stor politisk og økonomisk satsing på utbygging av kommunale bo- og hjelpetilbud for personer med langvarige psykiske helseproblemer, som tidligere hadde bodd lenge i institusjoner.
I 2020 ble det lansert en ny nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken. Strategien har som mål at flere skal kunne eie egen bolig, at leie skal være et trygt alternativ, sosial bærekraftig boligpolitikken og tydelige roller, nødvendig kunnskap og kompetanse i det boligsosiale arbeidet. Strategien viderefører arbeidet fra den tidligere boligstrategien Bolig for velferd (2014-2020).
Kommunene har et hovedansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. De skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), og finne midlertidig botilbud for dem som ikke får til det selv.
Planlegging av boliger til mennesker med psykisk helse- og rusproblem er en viktig del av kommunens arbeid. De bør ha en løpende oversikt over hvilke hjelpebehov innbyggerne har og hvilke muligheter som finnes gjennom Husbanken og andre. Planarbeidet bør omfatte vurderinger av beliggenhet, utforming, sammensetting av beboere, og hjelpebehov.
Kommunene har organisert sitt boligsosiale arbeid ulikt. De gode løsningene krever ofte utstrakt samarbeid, både innad i kommunen og i tett samarbeid med Husbanken, Statsforvaltere, private utbyggere, frivillig sektor og ideelle organisasjoner.
Personer som har samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (RoP-lidelser), trenger oftere hjelp til å skaffe til veie bolig, beholde bolig og hjelp til å bo. For de fleste kommuner gjelder dette relativt få personer, men mange rapporterer at det kan være krevende å etablere gode og helhetlige tjenestetilbud for denne målgruppen. Noen som har omfattende rus- og psykisk helseproblem kan ha behov for mye hjelp til å bo og håndtere en krevende hverdag.
Helhetlige tjenester handler først og fremst om å samarbeide, samordne, samorganisere og samskape mer helhetlige og lokalbaserte tjenestetilbud for personer med sammensatte tjenestebehov (eks RoP-lidelser). Det er mange måter å gjøre dette på. Foreløpig er det lite forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner helhetlige tjenester for personer med psykisk helse- og rusproblem. For å få en mer samlet forståelse, har noen nederlandske forskere har oppsummert noen grunnleggende prinsipp for helhetlige tjenestetilbud. Praktiske eksempler om samhandling og helhetlige tjenestetilbud kan du finne på napha.no.
Integrert behandling viser til en behandlingstradisjon hvor alle tiltak, prosesser og behandlingsintervensjoner for personer med ROP-lidelser kombineres innen samme behandlingsrelasjon eller -sted. Forskning har vist til at integrert behandling gir psykisk bedring, redusert rusbruk og mindre sykehusbehandling.
Et godt sted å bo er en av de sentrale områdene i integrert behandling. I tillegg omfatter behandlingen fasespesifikk tilnærming, samtidig behandling av rus- og psykisk helseproblem, fast behandler, motiverende intervju, psykoedukasjon, selvhjelp og styrking av sosialt nettverk, meningsfull aktivitet og sosiale ferdigheter. Integrert behandling er beskrevet i form av fidelitykriterier eller generelle behandlingsprinsipper.
Du finner helsemyndighetenes anbefalinger om integrert behandling i nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser),
Den som har behov for hjelp, skal involveres i egen behandling og i tjenesteutvikling. Brukermedvirkning er lovfestet rettighet som er hjemlet i Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) og Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven).
Tjenestene skal ha gode strukturer og rutiner for dette som er forankret på ledernivå, i planverk, systemer og avtaler. Man skal samarbeide med lokale brukerorganisasjoner og kompetansemiljø.
En grunnleggende verdi for psykisk helse- og rusarbeid er at man skal forsøke å tre inn i verdenen til den man skal hjelpe. Man skal lete etter veien fremover sammen med den det gjelder. Det aller viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg?
Det er anbefalt å anvende tilbakemeldingsverktøy for å evaluere behandling, til systematisk tjenesteutvikling og for å skape en tilbakemeldingskultur. Flere tar også i bruk verktøy for samvalg, hvor det blir informert om fordeler og ulemper ved ulike behandlingsalternativer og man involveres som en likeverdig partner i egen behandling og i beslutningsprosesser.
For å styrke brukermedvirkning, både på individnivå og i tjenesteutvikling, jobber stadig flere kommuner for å utvikle tjenestetilbudet sitt i tråd med recoveryperspektivet. Recoveryorienterte tjenester skal styrke og understøtte brukernes personlige bedringsprosesser. Sykdom- og symptomfokus tones ned, mens myndiggjøring, deltagelse, mestring og medborgerskap får økt fokus. Likeverd, verdier, holdninger, brukerkunnskap og brukererfaringer skal løftes. I åpne og modige dialoger skal en sammen prøve, feile og reflektere. Nye roller skal formes og makt skal fordeles.
Helsemyndighetenes anbefalinger om recoveryorienterte tjenester er blant annet beskrevet i veilederen for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid - «Sammen om mestring».
Housing First er en modell for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/ eller psykiske helseproblemer. Modellen bygger på prinsipper om at tilgang til bolig er en grunnleggende menneskerett og at bruker skal ha reell medbestemmelse knyttet til valg av bolig og hvilken type oppfølging han/hun skal få.
Modellen bygger på åtte grunnleggende prinsipper:
Stadig flere kommuner tar i bruk Housing First - modellen i Norge.
Flere andre kunnskapsbaserte tjenestemodeller er også tatt i bruk i mange kommuner de siste årene. Dette er tjenestetilbud som kan gi personer med sammensatte psykisk helse- og rusproblem mer helhetlige og sammenhengende tjenester. Både oppsøkende behandlingsteam som ACT/FACT og Individuell jobbstøtte er eksempler på dette. Mange av disse tas i bruk sammen med Housing First.
NAPHA har utgitt et faghefte om boligsosialt arbeid. Her finner du aktuelt fagstoff og masse spennende eksempler på hvordan man driver med boligsosialt arbeid for personer med samtidige psykisk helse- og rusutfordringer ulike steder i Norge. I heftet finner du reportasjer og fagartikler fra blant annet Oslo, Sandnes og Tromsø.
NAPHA har som oppgave å styrke kvaliteten og kompetansen i det kommunale psykisk helsearbeidet for voksne.
NAPHA formidler kunnskap om boligsosialt arbeid gjennom nettsiden napha.no og medvirker i ulike faglige nettverk om boligsosialt arbeid.
I de siste årene har NAPHA også hatt som oppdrag å bidra med kunnskapsbasert støtte ved implementering av Housing First- modellen i Norge. Senteret skal bidra til at norske Housing First-prosjekter arbeider i tråd med modellens grunnprinsipper, til at kunnskap om modellen spres og at flere tar den i bruk.
På veiviseren.no finner du lett tilgjengelig fagstoff om hvordan du kan planlegge og gjennomføre boligsosialt arbeid.I den nettbaserte boligsosiale monitoren finner du en oversikt over den boligsosiale situasjonen i alle kommuner. I et temahefte utgitt av NAPHA kan du også finne mange eksempler på, og mye inspirasjon til hvordan dette kan gjøres.
Du finner mer kunnskap om integrert behandling på nettsiden rop.no, i håndboken for ACT-team og i denne videoen.
Recovery kan du lese mer om i et temahefte om recovery «100 råd som fremmer recovery».
Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020).
Alle trenger et trygt hjem: Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024).
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser)
Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten.
Petter Dahle, faglig rådgiver
Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth, faglig rådgiver
Innhold i artikkelen
