Verktøyet er utviklet av Helse Fonna, IRIS og KORFOR og er godkjent av Datatilsynet for kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester. BrukerPlan ble opprinnelig utviklet som kartleggingsverktøy innen rusfeltet og ble første gang tatt i bruk i 2006. Det viste seg raskt å være et nyttig verktøy for mange kommuner. Gjennom kartleggingen skal man bli i stand til å formidle kommunal status til sentrale myndigheter, samt gi et grunnlag for å prioritere mellom grupper og typer av tilbud sentralt. Helsedirektoratet har siden 2011 støttet arbeidet med å få kommunene til å ta i bruk BrukerPlan som kartleggingsverktøy.

Du finner informasjon om BrukerPlan både her på napha.no, på Korus Nord og på KORFOR.

Kartlegging av ulike livsområder

I Brukerplan kartlegges personer som er registrert med kommunale tjenester, og som fagpersonene i vedkommende tjeneste vurderer at har et rusproblem og/eller psykiske helseproblemer. Det gjøres en individuell funksjonsvurdering på de åtte områdene bolig, arbeid og meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, rus, psykisk helse, sosial kompetanse og nettverk. I tillegg til dette kartlegges tjenestene brukeren i dag mottar og det gjøres en vurdering i forhold til den enkeltes framtidige tjenestebehov. Her finner man tilgang til manualen for BrukerPlan, samt nasjonal statistikk fra siste kartlegging i 2019.

Hvor ofte kartlegger man?

Det mest vanlige er at kommunene som har tatt verktøyet i bruk gjennomfører kartlegginger èn gang pr. kalenderår. En mindre andel kommuner kartlegger hvert andre år. Ved utgangen av 2019 var det 248 kommuner som hadde kartlagt innenfor psykisk helse. I alt ble det kartlagt 36386 brukere med psykiske helseproblemer i 2019. De 248 kommunene dekker ca. 80 prosent av landets befolkning 18 år og over.

Rollene til KORFOR og KoRus

KoRusene har de siste årene overtatt ansvaret fra KORFOR med opplæringen i BrukerPlan. I tillegg til kurs og veiledning, har de laget en opplæringsfilm om hvordan kartlegge. KORFOR har fortsatt det faglige og tekniske ansvaret for BrukerPlan, inkludert ajourhold og videreutvikling av verktøyet. Etter at kommunene har gjennomført kartlegging så lager KORFOR en samlerapport med resultatene til den enkelte kommune. I tillegg utarbeides rapporter for det enkelte helseforetak/fylke og en landsoversikt basert på data fra alle kommunene som har deltatt. I etterkant av de regionale kartleggingene samles gjerne kommunene som har deltatt for å gjennomgå resultatene i fellesskap. Dette gir anledning til å analysere resultatene og sammenlikne seg på tvers av kommuner. Stadig flere kommuner tilbys også egne dialogmøter for oppfølging av sine BrukerPlan-data.

Oppfølging av resultatene

Kartlegging gjennom BrukerPlan danner grunnlag for å drive systematisk plan- og kvalitetssikringsarbeid i kommunene. BrukerPlan gir et relativt detaljert og oppdatert bilde av hvor mange brukere av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester som har en kjent problematikk knyttet til rusmidler og/eller psykiske vansker, hva som er deres livssituasjon og funksjonsnivå og hvilke spesialisthelsetjenester og andre tjenester disse personene mottar. Resultatene fra kartleggingen gjør det dessuten mulig for kommunene å vurdere hvilke brukere som bør prioriteres og hvor stor etterspørsel etter tjenester som kan forventes framover. Denne kunnskapen kan brukes til ulike formål som utarbeidelse av strategidokumenter og handlingsplaner, nye tiltak eller prosjekter, saksopplysninger til faglig og politisk ledelse og/eller ved søknader om prosjektmidler og framtidige satsinger.

NAPHA tilbyr

NAPHA ble i 2014 koblet på arbeidet med å videreutvikle Brukerplan til også å omfatte psykisk helse. Dette arbeidet er nå ferdig og fra 2015 ble BrukerPlan også omfattet personer med psykisk problemer uten rusproblemer innen de kommunale helse- og velferdstjenestene. NAPHA samarbeider med KoRus om regionale samlinger knyttet til BrukerPlan med særlig fokus på resultatene fra psykisk helsefeltet i flere regioner i landet.

NAPHA analyserer og vurderer nåsituasjonen i kommunen, utviklingstrekk jfr. erfaringstall, nasjonal norm, fylkessnitt, referansekommuner, anbefalte fokusområder og tiltak og metodiske verktøy i tjenesteutvikling.

Det er spesielt interessant for NAPHA å drøfte BP-data fra et faglig utenfra-perspektiv og drøfte deler av rapportene med ledere, tjenesteutøvere og politikere som sitter på førstehåndskunnskap om tjenestemottakerne deres og tjeneste som tilbys.

Hvis DIN kommune ønsker unik rapport og analyse fra BrukerPlan-kartleggingen, eller dialogmøte om BrukerPlan-dataene fra delen om psykisk helse. Ta kontakt med faglig rådgiver, Stian Reinertsen: stian.reinertsen@samforsk.no.