Ill.foto:Colourbox.com
Psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet
I Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter er psykisk helse sidestilt med fysisk helse. Den som jobber med folkehelse må bevege seg utenfor arenaene for de vanlige helsetjenestene, og inn på arenaer som for eksempel arbeid, skole og fritid.
Arbeid med psykisk helse i et folkehelseperspektiv har som mål å redusere risiko for sykdom og fremme livskvalitet og trivsel. Regjeringens visjon er et samfunn som fremmer dette. Flere skal oppleve god psykisk helse, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres.
Psykiske lidelser utgjør en av de største helsemessige samfunnsutfordringene i dag. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil psykiske lidelser trolig være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.
Det er like vanlig å få psykiske helseutfordringer, som det er å få fysiske. Nesten halvparten av oss kan regne med å oppleve å få psykiske vansker for en periode i livet.
KILDE: Folkehelsemeldingen
Folkehelseinstituttet har i rapporten Bedre føre var presentert 50 helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger for å fremme den psykiske helsen i befolkningen. Rapporten slår fast at tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil, kan være vel så virkningsfulle som tiltak i helsevesenet.
Helsefremmende arbeid tar utgangspunkt i menneskers muligheter og ressurser. Man fokuserer på livskvalitet i stedet for sykdom. Teorier som vektlegger dette er for eksempel salutogenese, empowerment, recovery.
Modellen på bildet viser faktorer på ulike nivå som påvirker psykisk helse og trivsel: Familie og nærmiljø, barnehage, skole og utdanning, arbeid og kultur og fritid, samt helse, omsorgs- og sosialtjenester.
Ifølge Folkehelsemeldingen er det nødvendig å stimulere til etablering av sosiale nettverk, deltakelse og støtte i hverdagslivet for å fremme psykisk helse og trivsel for den enkelte. Det skal legges til rette for at folk kan delta i frivillige organisasjoner, kulturliv og nærmiljø.
Regjeringen ønsker gjennom meldingen å skape god samordning mellom nasjonale føringer og kommunale planprosesser. Det slås fast at nasjonale myndigheter skal bistå kommunene med verktøy og kompetanse.
Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid har kommunene ansvar for å ha oversikt over ulike fenomener som påvirker psykisk helse og livskvalitet. Kommunene skal utvikle lokalsamfunn som legger vekt på omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.
Helsedirektoratet har laget en veiviser for hvordan man lokalt kan fremme god psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Veiviseren er inndelt i ulike tema, f. eks. arbeid, utdanning og bolig. Her kan du lese om kunnskapsgrunnlag, tiltak og praksiseksempler.
Veiviseren er et hjelpemiddel som kan gjøre det tverrsektorielle folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk.
Folkehelseinstituttet har en nettside hvor man kan finne folkehelseprofil for kommune, fylke eller bydel, som beskriver noen trekk ved kommunens eller bydelens folkehelse. De utvalgte temaområdene gir muligheter for helsefremmende og forebyggende arbeid, men må ses i sammenheng med kunnskap om lokale forhold.
Evaluering av folkehelsetiltak
Folkehelseinstituttet har også utarbeidet artikler om evaluering av folkehelsetiltak. Les mer her
Hovedartikkelen gir veiledning til kommuner som skal gjennomføre evalueringer; grunnlaget for god evaluering, ulike former for evaluering, hvem som skal gjennomføre evalueringer, kostnader og budsjettering.
Videre finner artikler om effektevaluering og prosessevaluering av folkehelsetiltak.
Evaluering av folkehelsetiltak kan ha som formål å undersøke hvilken effekt tiltaket har hatt, årsaker, grad av gjennomføring og brukererfaringer.
Mestringsperspektivet i folkehelsemeldingen handler om å legge til rette for at alle kan utnytte sine evner og muligheter. Mestring skaper glede og gir mening, også når man er rammet av sykdom. Derfor er det viktig å styrke den enkeltes opplevelse av egen mestring, sosial støtte og tilhørighet. Folk skal oppleve at de er til nytte, at de tar ansvar for seg selv og kan ta i bruk egne ressurser.
Eksempler på teorier som vektlegger dette: salutogenese, empowerment, recovery.
Det er grunnleggende å bevisstgjøre hver enkelt person på egne ressurser og hva som er helsefremmende for vedkommende. Eksempler: Kunst, musikk, friluftsliv, hagearbeid, ulike typer idrett og fysisk aktivitet.
Både Folkehelsemeldingen, Primærhelsemeldingen og Samhandlingsreformen legger vekt på det primærforebyggende arbeidet og betydningen av å komme tidlig inn med hjelp.
Lov om folkehelsearbeid bruker denne definisjonen på folkehelsearbeid:
«Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.»
Helsefremmende arbeid: Målet er å bedre den psykiske helsen ved bl.a. å øke graden av optimisme, mestring og evne til å takle motgang og belastninger i livet. Det kan også dreie seg om å påvirke faktorer i det sosiale miljøet for å øke livskvalitet og trivsel.
Sykdomsforebyggende arbeid: Målet er å forebygge sykdom ved å redusere nivået av kjente risikofaktorer hos personen selv og i miljøet. Dette arbeidet kan deles inn i følgende:
KILDE: Folkehelseinstituttets rapport Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger
Andre kilder:
Relevante nettsteder/ ressurser
– Om nettverket
Norsk nettverk for forskning og utdanning på helsefremming arbeider for å styrke bevissthet rundt forskning og utdanning om helsefremming ved universiteter og høgskoler, og i samfunnet generelt i Norge. Helsefremming utgjør sammen med forebygging folkehelsearbeidet i Norge
Internasjonale nettsteder
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
Personvern og informasjonskapsler
NAPHA er en avdeling i NTNU Samfunnsforsking AS
Kontakt oss: kontakt@napha.no, Tlf. +47 48 14 54 34
Skriv og del: Vil du skrive en artikkel for publisering på napha.no?
