Mestringsteamet i Trondheim kommune ser etter muligheter for den enkelte i treffstedstilbud og alle slags aktiviteter og arbeidstrening som gir mestring og mening. Det fungerer også som støtte og bindeledd på veien fra botiltak til egen bolig.
Som pårørende, bruker og tidligere ansatt erfaringskonsulent, tror jeg den nasjonale satsingen på recoveryorientert virksomhet i tjenestene er et riktig steg å ta. Det krever tydelig kommunikasjon og god forklaring overfor brukerne, om fordelene som ligger i grunnprinsippet.
I Trondheim kommune jobber en gruppe spesielt med å gjøre tjenestene recoveryorienterte. I 2016 startet de som Recoveryteamet, som senere ble til Recoveryteamet knyttet til Enhet for psykisk helse og rus og Mestringsteamet knyttet til Enhet for botiltak og treffsted psykisk helse. Sistnevnte enhet har ansvaret for åtte botiltak og tre lavterskel treffsteder, og tre ansatte herfra, Torbjørn J. Svendsen, spesialergoterapeut, Vegard Eide Dall, ergoterapeut og Mariell Høgås, spesialsosionom med master i psykisk helsearbeid utgjør Mestringsteamet.
Teamet driver to prosjekter med fokus på hverdagsmestring et på bolig-siden og et på lavterskel-treffsted-siden.
Prosjektet søker å dekke et behov for tjenester mellom botiltak og vedtaksoppfølging fra enhet psykisk helse og rus. Mestringsteamet gir støtte i en overgangsfase, til beboere i botiltak som ønsker å flytte til egen bolig og mestre livet der.
-Vi støtter brukeren i prosessen med utforske muligheten til dette, og tilbyr oppfølging under og etter en eventuell flytting. Oppfølgingen kan bestå i hjemmebesøk med både samtaler og med praktisk bistand, alt etter behovene til hver enkelt, forteller Torbjørn J. Svendsen, Vegard Eide Dall, og Mariell Høgås fra Mestringsteamet.
De yter også bistand til personer som allerede bor i egne leiligheter og ønsker oppfølging fra Mestringsteamet for å kunne klare å mestre hverdagen bedre.
arbeider med å profilere tilbudet ved de tre treffstedene Heimdal Treffsted, Sommerstua Treffsted og Veiskillet Treffsted, og rekruttere personer som kan ha nytte av tilbudet. Mestringsteamet er et bindeledd mellom brukerne og treffstedet. De har vært rundt til samarbeidspartnere, det være seg helse- og velferdskontor, enhet for psykisk helse og rus, Østmarka, DPS med flere og informert om tilbudet.
- Vi har også holdt innlegg på videreutdanning for psykisk helse ved NTNU - noe som gjør at vi når ut til mange som jobber ute i feltet. Videre er det inngått avtale med lærings- og mestringssenteret ved DPS, hvor mestringsteamets treffstedsrepresentant er tilgjengelig på brukerkontoret ved Nidaros DPS to timer annenhver uke, forteller teamet.
Slik blir flere kjent med mulighetene treffstedene kan gi. Det tenkes viktig med en trygg etablering i startfasen ved treffstedene. Mestringsteamet kan støtte og følge opp de som som tenker de har behov for et meningsfullt innhold i hverdagen, og ønsker å delta ved treffstedene (vedtaksfrie tilbud). Mestringsteamet er lett tilgjengelig og kan kontaktes av brukerne selv, av behandlere, av saksbehandlere eller andre som ønsker mer informasjon om tilbudet, eller ønsker å gjøre avtale om følge til treffsted, en trygg overgang.
Videre er etablerte brukere av treffstedene som ønsker å utforske flere muligheter og oppleve mestring ute på ordinære arena, innenfor målgruppen.
Det er mange måter å benytte treffstedene på (Høgås 2016, Masteroppgave NTNU). Det gjennomføres derfor en kartleggingssamtale ved første treffstedsbesøk, for å avklare hvilke ønsker og behov hver enkelt har. På denne måten kan personalet til en viss grad tilpasse individuell oppfølging innenfor gruppetilbudet. Videre fokuserer mestringsteamet, i samarbeid med treffstedsansatte, på «veien videre». Brukere av treffstedene som opplever at de har utviklet seg gjennom egen recoveryprosess, og ønsker å delta og mestre på flere ordinære arena i samfunnet, utenom treffstedet; det være seg treningssenter, idrettsklubb, maleklubb, arbeidstrening, videre utdanning, deltidsjobb, jobbe som frivillig, er også en målgruppe for Mestringsteamet.
Alt skjer i den enkeltes eget tempo, og basert på vedkommendes eget ønske. Det er mestring som er i fokus for samarbeidet. Mestringsteamet skal samlet fungere som en trygg støtte i brukernes personlige bedringsprosesser, på ulike plan. Med hverdagsmestring som overskrift ønsker mestringsteamet å styrke brukernes eget kompass.
I 2014 kom Helsedirektoratet med veilederen «Sammen om mestring», som trekker frem betydningen av at helsepersonell beveger seg fra en hjelperrolle til en veilederrolle. Tilrettelegging av recoveryprosesser i de kommunale helsetjenestene er eksempel på dette.
På bakgrunn av dette, er målsettingen til mestringsteamet å jobbe for implementering av recoveryorienteringen i enheten.
-Fokuset blir på hvordan vi som helsepersonell kan bevege oss fra hjelper til veileder. Dette gjøres gjennom recovery-kafé sammen med brukerne (felles refleksjon), samt recovery-refleksjon i personalgruppen, forteller de.
De har tro på at det å ta ansvar i eget liv er viktig for å oppleve bedring, og dette er bakgrunnen for at de jobber recoveryorientert.
-Vi har også som fokusområde å stimulere den enkelte til å finne sine arenaer for mestring og sosial tilhørighet. Eksempler på dette kan være å gå på treffsted, delta i frivillig arbeid, komme i gang med trening eller begynne på kurs eller skolegang, forteller Torbjørn J. Svendsen, Vegard Eide Dall, og Mariell Høgås fra Mestringsteamet.
I starten var dette teamets viktigste oppgaver:
Recoveryorientering kan styrke områder med forbedringspotensial hos hver enkelt, og på den måten kan individetoppleve bedringsprosesser og styrket funksjon. Det er de helsefagliges ansvar å innføre dette på en trygg måte. Jeg selv oversetter recovery-begrepet til betydningen «å bli friskere» eller «å bli bedre», og det er jo noe alle mennesker kan strekke seg mot? Det blir spennende og følge arbeidet til Torbjørn, Mariell og Vegard
Kilder:
Høgås, Mariell (2016): Masteroppgave NTNU. “Hverdag og psykisk helse i et recoveryperspektiv - erfaringer fra deltakelse ved lavterskeltilbudet Treffsted - psykisk helse”. Master i psykisk helsearbeid.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
