Else Kåss Furuseth – mitt store forbilde

Else Kåss Furuseth – mitt store forbilde

Publisert: 16. november 2018.   Endret: 16. november 2018

Hun bruker humor og varme for å snakke om noe de fleste ikke orker eller tør å forholde seg til.

Else Kåss Furuseth

-Hun påtar seg aldri skyld for hennes slektningers valg. Hun bare forteller om det, bryr seg om andre i samme situasjon, skriver Rigmor Galtung om Else Kåss Furuseth (t.v.), som på bildet er sammen med statsminister Erna Solberg. Foto: Mina Martine Lystad 

-Hun påtar seg aldri sk...

Jeg «bøyer meg i hatten», og denne gangen er det en annen komiker jeg vil hylle, Else Kåss Furuseth. Denne lille, lett lubne jenta med det fantastiske humøret, en talefeil hun selv gjør narr av, men også en alvorlig og klok kvinne som både har mistet mor og bror i selvmord.

Fra «drawback» til ressurs

Første gang jeg møtte Else var hun ei ung jente som tilsynelatende virket fullstendig sorgløs. Hun hadde akkurat begynt med stand-up, og jeg husker jeg tenkte at det var da voldsomt til energi.

Det har gått mange år siden den gang. Hun har figurert i mediene og gjort mange morsomme ting, som man fort kan være misunnelig på. Jeg trodde lenge at hun var jenta som hadde alt, bortsett fra denne talefeilen da. Men den har hun jo klart å bruke til sin fordel. Det er få som tenker på det som et minus, for allerede her har hun lært oss andre at et såkalt «drawback» kan bli din største ressurs. Jeg er sikker på at det er mange unge mennesker som ikke lenger synes det er så ille å stamme, ikke kunne si r eller ha andre særegenheter. Else har vist dem at det på ingen måte trenger være noe som holder dem tilbake. Heller tvert imot! Takk for det Else!

Else er veldig god på akkurat det å vise seg sårbar, og vise det «uperfekte» ved seg selv. Det er ikke mange jeg vet om som gjør dette i like stor grad som det hun gjør.

Hjelper der hun kan

Likevel, de siste gangene jeg har sett henne på tv og andre steder - jeg har også møtt henne i ulike settinger - skinner det gjennom at hun, til tross for det smittende humøret, også bærer på sorg.

Å se henne gråte hos Ole Torp var veldig sterkt. Det var nesten så jeg selv fikk tårer i øynene. Hun snakket om en mor og en bror som ikke klarte å leve. Å snakke om et av våre siste tabuer slik hun gjør, er tøft og modig, men det koster. Det vet jeg også, som har snakket om psykisk helse i mange år. Jeg tenker at det å snakke om selvmord, og det å ikke orke å leve, er enda vanskeligere enn å snakke om psykisk sykdom. Vi har kommet så langt i dag at vi ser at å ha en lidelse er noe folk ikke kan noe for, og at det går an å få hjelp og leve gode liv til tross for kroniske sykdommer. Man kan få terapi, medisiner, omsorg. Slik er det ikke med selvmord, da er alt for sent. Man kan ikke hjelpe, det er ingenting man får gjort. Det eneste man sitter igjen med er sorg og fortvilelse. Mange sier de skammer seg fordi de ikke så det komme. At de burde ha sett tegn eller forstått hvor ille det var. Else har vist oss at det ikke trenger å være slik. Hun påtar seg aldri skyld for hennes slektningers valg. Hun bare forteller om det, bryr seg om andre i samme situasjon. Hun gjør det med humor, og hjelper der hun kan.

Sterk og svak på en gang

Det viste hun i stor grad da hun åpnet sitt eget hjem for mennesker som trengte noen å være sammen med, og å snakke om det som er vanskelig. Over 800 mennesker var innom på kaffe og vafler, og fantastisk underholdning av artister som Maria Mena. Dette viser at temaet angår mange, og Else er en av de mest profilerte ambassadørene for dette. Det koster, og det er sikkert ensomt til tider. Hun skal vise seg sterk og svak på en gang, og det er nok ikke alltid like lett. Det er en balansegang her, som det ikke er lett å finne. Hva er grensen mellom å være personlig, privat, humoristisk og seriøs. Med tv-programmene Else laget, viste hun at hun absolutt falt ned på «riktig side». Hun brukte humor og varme for å snakke om noe de fleste ikke orker eller tør å forholde seg til. Når hun i tillegg viste et så enormt engasjement, respekt for faget (psykolog Peder Kjøs var hennes mentor) og stor omsorg, var jeg «solgt». Else Kåss Furuseth er nå offisielt mitt største forbilde!

 

 

 

RIGMOR GALTUNG

Mer om

Blogg Åpenhet

Les også

Publisert: 17/8/2015

Engstelse for det vi ikke vet noe om

Publisert: 07/10/2018

Asperger - den usynlige veggen

Publisert: 11/10/2019

Thomas Seltzer fikk pris for åpenhet og normalisering

Publisert: 10/10/2020

Verdensdagen med temaet Spør mer

Publisert: 10/12/2010

Tasjlåt? NAPHA? Nei, panzer!

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss