Mange av oss fascineres av klarsynte medium i Åndenes Makt som samtaler med de døde på «den andre siden», og kaller det alternativt. Men når en person forteller om å høre stemmer og ha en opplevelse av å bli overvåket, styrt og terrorisert av noen som bruker avansert, hemmelig teknologi - da kaller vi det psykotisk.
Hvorfor er det sånn?
Hvor går grensen mellom overnaturlige evner og psykose? (Foto: Pixabay)
Hvor går grensen mellom overnaturlige evner og psykose? (Foto: Pixabay)
Kilde: Psykologspesialist Tor Gunnar Værnes
Det er ikke bare tv programmer om spøkelser og synske som viser vår nysgjerrighet på det uforklarlige. Vi leser horoskoper og alternativ litteratur, kjøper tarotkort og englekort, ringer spåtelefoner, melder oss på kurs og syns det hele er herlig spennende. I tillegg har vi all verdens trosretninger vi kan slutte oss til. Så hvor går grensen mellom alternativt eller åndelig og sykt?
Hverdagen
– Den mest sentrale poenget her er om opplevelsene og forestillingene gjør det vanskelig å fungere i hverdagen, forklarer psykologspesialist ved TIPS Sør-Øst, Tor Gunnar Værnes.
– Vansker med å fungere i hverdagen kan dreie seg om flere ting. For eksempel at man begynner å oppføre seg merkelig på grunn av forestillingene, at man er blitt mer paranoid og ikke tør å være ute blant andre mennesker, ikke klarer å fokusere på hverdagslige aktiviteter og snur døgnet, forteller han.
Altså er det slik at det ikke vil være riktig å gi en psykosediagnose til de som fremstår som hjemsøkte eller synske. En av de viktigste grunnene til dette er at deres opplevelser ikke i særlig grad påvirker deres evne til å ivareta seg selv og sine forpliktelser på en daglig basis.
Motsatt, at dersom opplevelsene betydelig svekker denne evnen til en stabil hverdagsmestring, så kan det være vi har med psykotiske symptomer å gjøre – et fenomen som kan forekomme innen flere diagnoser.
Det som ikke kan bevises
Når vi snakker om innholdet i psykoser, vrangforestillinger og det overnaturlige, så snakker vi i realiteten om opplevelser og erfaringer vi ikke kan bevise vitenskapelig om er reelle eller ei.
Likevel er det ene «all vitende»- religion, trosretning, livssyn- i all hovedsak sosialt akseptert, mens det andre - for eksempel de som angivelig bruker avansert teknologi for å overvåke og fjernstyre mennesker - ikke er det.
I begge tilfeller er det flere som tror eller «vet» det samme.
Professor Svein Friis skrev i tidsskriftet.no at «en vrangforestilling kan defineres som en ukorrekt og ukorrigerbar forestilling om den ytre virkelighet. Personen holder fast ved forestillingen til tross for at alle andre mener at den uomtvistelig er uholdbar. Hvis forestillingen deles av andre i personens subkultur, er det ikke rimelig å kalle det en vrangforestilling, selv om et overveldende flertall mener at den er uholdbar.»
Værnes er i hovedsak enig i dette.
– Når fagfolk skal vurdere om det foreligger psykotiske vrangforestillinger, skal vurderingen alltid gjøres i forhold til den subkulturen personen er en del av, sier han.
– Kommer en fra et land og en kultur der demonutdrivelse er allment akseptert, så er det ikke nødvendigvis slik at vedkommende har en vrangforestilling. Det kan også være slik at noen vrangforestillinger i teorien kan være mulige, for eksempel at man blir forfulgt og overvåket, og at de ikke nødvendigvis er like sterke og ukorrigerbare hele tiden. Det er jo også grunnlaget for at man tenker det kan være mulig å behandle psykoselidelser dels med psykoterapeutiske metoder, at man kan bidra til undring og etter hvert tvil om vrangforestillingene er «sanne» via for eksempel kognitiv atferdsterapi.
En god terapeutisk holdning
En gjenganger hos pasienter med diagnose paranoid schizofreni er at de opplever å ikke bli hørt i terapirommet.
De ønsker at leger og andre behandlere konsekvent møter dem med en holdning der det uttrykkes at «Jeg hører hva du sier, og det er mange som har den samme opplevelsen som deg. Det må være helt forferdelig. Men akkurat som vi ikke kan bevise at det åndelige er ekte, samme hvor mange som tror, så klarer vi heller ikke å bevise at det du forteller om foregår. Det som opptar oss og de som er glad i deg, er at du ikke har det bra med dette. Vår beste mulighet er om vi går sammen og finner en måte du kan ta tilbake kontrollen over eget liv og dine egne tanker på, så du kan ha det bra.»
Værnes mener dette er en fin terapeutisk holdning.
Han bekrefter også at pasienter kan oppleve å ikke bli tatt på alvor.
– Ganske mange pasienter har opplevd å ikke bli møtt med anerkjennelse av sine følelser, og i stedet med ganske uhensiktsmessige forsøk på korrigering av vrangforestillinger, sier han.
Han kan også fortelle at dette ikke er i samsvar med hva som er holdninger innenfor mer moderne psyko- og miljøterapi.
– Her vektlegges betydningen av anerkjennelse av følelser, respekt for pasienten ved å innta en ikke-kritisk holdning, bidra til følelse av trygghet, ro og forutsigbarhet, tillitsskapende arbeid via åpenhet og en samarbeidende holdning, med brukermedvirkning i planlegging og gjennomføring av behandling, forklarer han.
En viktig allianse
Noen ganger kan det være vanskelig å nå inn til en pasient selv om man har en god terapeutisk holdning. Pasienten kan for eksempel oppleve og fortolke verden og andre mennesker via sin paranoide vrangforestillingsverden- inkludert terapeuten. Da kan også denne virke farlig og truende.
– Over tid, med tilstedeværelse og en «pakke» av hensiktsmessige behandlingstiltak, kan dette snu, forteller Værnes.
– Først når det er tilstede et tillitspreget forhold- en allianse - mellom pasient og terapeut kan man begynne å utforske og undre seg over vrangforestillingenes innhold, men alltid som et samarbeidsprosjekt med pasienten. Man forsøker å komme frem til noe som både terapeuten og pasienten syns det er meningsfullt og hensiktsmessig å jobbe med. Det er klart at dette er idealer som ikke alle behandlere klarer å etterleve like godt, men jeg vil likevel påstå at dette er de rådende holdninger som gjenspeiles for eksempel i opplæring i psykoterapeutiske metoder, avslutter han.
Kilde: Psykologspesialist Tor Gunnar Værnes
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?