–Viktig å ha med de pårørende fra starten av  

–Viktig å ha med de pårørende fra starten av  

Nyheter - pårørendestrategi / Publisert: 20. januar 2021.   Endret: 25. mars 2022

– Å anerkjenne pårørende som ressurs, er veldig bra, sier Solrun Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA om regjeringens pårørendestrategi. – Et verktøy å jobbe ut fra for at pårørende kan leve gode liv, mener Anita Vatland i Påørendealliansen. Nå starter arbeidet med gjennomføringen.

STRATEGI OG HANDLINGPLAN: Pårørende er en samarbeidspart i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet. En nasjonal strategi anerkjenner de pårørende som ressurs (FOTO: Karina Lein/NAPHA). 

STRATEGI OG HANDLINGPLAN: P&a...

– De pårørende må på et tidlig tidspunkt lyttes til om hva som er viktig for dem, sier Solrun Elisabeth Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA. 

Hun synes det er flott at regjeringen har laget pårørendestrategien for 2021-2025 «Vi - de pårørende». Den skal bidra til at pårørende anerkjennes som ressurs og at de kan leve gode liv.  

For å sikre en best mulig gjennomføring av strategien inviteres bruker- og pårørendeorganisasjoner og fag- og profesjonsforeninger til dialog og samarbeid om hvordan de sammen kan sikre en best mulig gjennomføring av strategien. Dette mener Steffensen blir helt avgjørende for det videre arbeidet. 

Ulønnet innsats fra pårørende er beregnet til å utgjøre 136.000 årsverk. De kommunale årsverkene utgjør 142.000. 

Daglig leder Anita Vatland i Pårørendealliansen understreker også viktigheten av pårørendemedvirkning. 

– De er en part i omsorgen. Den beskriver godt hvordan vi i større grad må arbeide for å anerkjenne pårørende som viktig samarbeidspartner og omsorgsgiver, sier Vatland. 

300 innspill 

Pårørendealliansen en av flere bruker- og pårørendeorganisasjoner som har bidratt i arbeidet med strategien. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fikk inn over 300 innspill fra pårørende.

– Innspillene fra pårørende har vært viktige i arbeidet, både for å forstå hvilke utfordringer og behov pårørende har og hvilke mulige løsninger de anser som viktige, sier statssekretær Frøydis Høyem i HOD til napha.no.

 Frøydis Høyem, statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet2

Statssekretær Frøydis Høyem, HOD

HOD arbeider for tiden med planlegging og oppfølging av strategien. Departementet jobber sammen med Helsedirektoratet for å iverksette tiltak.

–  Så pågår det mye godt arbeid allerede –  blant annet i tjenestene og hos bruker- og pårørendeorganisasjonene. Det er også viktig at gode erfaringer og tiltak gjøres kjent og spres, sier Høyem.

– Hva er deres viktigste budskap til helsetjenestene for å få realisert strategien?

– Pårørende er en viktig ressurs. Mange pårørende savner at helse- og omsorgstjenesten ser og lytter til dem. Mange ønsker også å støtte og hjelpe sine nærmeste når de har behov for det, men vet ikke alltid hvordan de skal gå frem. Her har helse- og omsorgstjenesten en viktig rolle, sier Høyem.

– Viktig samarbeidspart

Solrun Steffensen viser til at det tradisjonelt har det vært lite fokus på de pårørende som ressurs. De er blitt sett mer på som mottakere av hjelp. 

– Ja, man kan bli syk av å være pårørende. Selvfølgelig skal de få hjelp, informasjon og støtte, noe mange tjenestetilbud er gode på i dag, sier hun.

Derfor synes hun det er bra at planen er tydelig på at pårørende sees på som en viktig samarbeidspart. Dette er ifølge Steffensen viktig både i planleggingen rundt den enkelte bruker, men også på systemnivå i utvikling og kvalitetssikring av tjenestetilbudene, f.eks. gjennom pårørendeutvalg.

– Ved å tydeliggjøre at de pårørende i større grad skal tas med i planleggingen, kvalitetssikres arbeidet rundt både brukeren og familien, sier Steffensen. 

Hun mener kommunene bør utvikle system for bruker- og pårørendeutvikling.

– De kommer ofte for sent inn i arbeidet med å utvikle gode tjenester innen psykisk helse og rus. Målet må være at tjenestetilbudene, i langt sterkere grad enn hva tilfellet er i dag, reflekterer behovet og forventningene pasienter og pårørende har. I dag skjer dette i alt for liten grad, sier Steffensen. 

Hun viser til napha.no-artikkelen Kommunene bør utvikle system for brukerinvolvering der seniorforsker Kenneth Ledang hos Fylkesmannen også oppfordrer kommunene til gripe det an på en helt annen måte.

Steffensen roser helseminister Bernt Høie for at han står opp for pasientene.

– Med strategien har vi et godt utgangspunkt å arbeide ut fra. Den representerer et løft for de pårørende!

Les også: Helsedirektorarets pårørendeveileder

Anita Vatland, daglig leder Pårørendealliansen

ARBEIDET STARTER: – Nå har vi et dokument som på noen områder setter retning, sier daglig leder Anita Vatland i Pårørendealliansen. (Foto: Torbjørn Tandberg)

– Strategien er et verktøy å jobbe videre ut fra for at pårørende skal kunne leve gode liv. Den beskriver godt hvordan vi i større grad må arbeide for å anerkjenne pårørende som viktig samarbeidspartner og omsorgsgiver, sier Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen. 

Ikke minst er Pårørendealliansen glad for at begrepet «brukermedvirkning» erstattes av «pårørendemedvirkning» med bruk av samarbeidsavtaler, pårørendeutvalg og kontaktperson. 

At strategien er et tiltak under Likeverdsreformen, som skal gjøre hverdagen enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester, trekker Vatland frem som positivt. Hun synes også det er bra at den understreker at ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre.

Savner «de vanlige» pårørende 

Et av innspillene fra pårørende var at mennesker med behov for sammensatte tjenester bruker mye tid på å dokumentere behov. Vatland synes derfor det er godt at et av tiltakene i strategien er å lovfeste en koordinatorordning for de som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne 

Pårørendealliansen savner imidlertid «de vanlige» pårørendes plass i strategien. 

  – For den største gruppen pårørende, de mellom 35 og 70 år, som kombinerer pårørenderollen med studier og arbeid, blir det mange ubetalte omsorgsdager, sier Vatland. 

Les også:  Leve hele livet

– Vi lever lenger, men blir færre pårørende i fremtiden. Flere vil stå i en tidsklemme der de er pårørende for både foreldre og svigerforeldre, samtidig som de har småbarn og ungdommer selv, sier Vatland. 

Derfor ber Pårørendealliansen at det blir satt ned et offentlig utvalg som utreder spørsmålet om permisjons- og andre kompensasjonsordninger. 

– Vi oppfordrer arbeidslivets parter til å sørge for et pårørendevennlig arbeidsliv - som lar seg kombinere med det å være pårørende og i balanse med egen familiesituasjon slik at sykelønnsordningen ikke uthules. Hvis vi ønsker å beholde de 136 000 årsverkene regjeringen sier vi er avhengig av, uten å si konkret at «dette gjør vi for å beholde innsatsen», blir signalene for svake, mener Vatland. 

Pårørendealliansen savner også tiltak for omsorgsdager for de over 18 år, for å kunne kombinere pårørenderollen med utdanning. 

  – Er vi med denne strategien på vei mot bedre liv for pårørende? 

– Jeg ser HODs positive avtrykk i strategien, men vi savner konkrete tiltak fra Arbeids- og sosialdepartementet, sier Vatland.

Økonomisk trygghet

 – Et av tiltakene i handlingsplanen, som Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for, er å vurdere en ordning for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning. Dette arbeidet er startet opp, sier statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet i en kommentar til napha.no.

Saida Begum, statssekretær Arbeids- og sosialdepartementet

Statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet.

Hun viser videre til at det i pårørendestrategien er redegjort for andre permisjonsordninger og eksisterende muligheter for økonomisk støtte til personer med store pårørendeoppgaver.

 – Denne gjennomgangen viser at det er gode muligheter for ulønnet permisjon. Det er også muligheter for økonomisk støtte i form av hjelpestønad og omsorgsstønad, sier Begum.

– Gode permisjonsordninger

Hun peker også på at permisjonsordningene etter arbeidsmiljøloven er gode og gir utstrakt rett til ulønnet omsorgspermisjon.

For øvrig viser Begum til at regjeringen har gjort store forbedringer i ordningen med pleiepenger til foreldre med syke barn, og at flere foreldre nå har rett både på økonomisk kompensasjon og permisjon – og at disse ordningene gir pårørende tilfredsstillende økonomisk trygghet i perioder hvor de ikke kan arbeide, eller må arbeide redusert som følge av pårørendeoppgaver.

 

 

 

 

 

 

 

Seks innsatsområder
  1. Tidlig identifisering og ivaretakelse av pårørende
  2. Bedre informasjon, opplæring og veiledning
  3. Forutsigbare og koordinerte tjenester
  4. Tilstrekkelig støtte og avlastning for pårørende
  5. Familieorienterte tjenester
  6. Pårørendemedvirkning
Tre hovedmål

 

  • Anerkjenne pårørende som en ressurs
  • God og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid.
  • Ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre
Utarbeidet av:

Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet. 

Mer om

Nyheter Pårørende Offentlige publikasjoner Helse- og omsorgsdepartementet Erfaringskompetanse Dialog Rus og psykisk helse Recovery

Les også

Publisert: 25/9/2013

«Drøm i våken tilstand» - Psykose som mestringsstrategi

Publisert: 23/6/2021

– Tar vi oss ordentlig tid til å høre på svaret? 

Publisert: 07/11/2023

Hanne var bruker, hjelper nå andre

Publisert: 25/4/2018

Se opptak fra toppmøte 26. april om barn som pårørende

Publisert: 11/9/2020

Ny plan for å forebygge selvmord og nå nullvisjon

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss