På ulike felt bidrar frivillige til at folk lever gode hverdagsliv. Slik kan kommunal helsetjeneste lykkes med å få til et godt samarbeid med frivilligheten.
AKTUELT: -Enda viktigere enn å motta noe, når man er i vanskelig sitasjon, er det å bidra positivt for andre. Derfor er det å være frivillig selv også viktig. Å være med i frivillig arbeid, kan gi nettverk og kompetanse som kan skape viktige ringvirkninger i eget liv, sier Andrea Rivrud Kornfeld, spesialrådgiver i stab helse og sosiale tjenester, Bærum kommune.
AKTUELT: -Enda viktigere enn å motta noe, når man er i vanskelig sitasjon, er det å bidra positivt for andre. Derfor er det å være frivillig selv også viktig. Å være med i frivillig arbeid, kan gi nettverk og kompetanse som kan skape viktige ringvirkninger i eget liv, sier Andrea Rivrud Kornfeld, spesialrådgiver i stab helse og sosiale tjenester, Bærum kommune.
Ta utgangspunkt i interessene til de du jobber med. Jobber du for eksempel med noen som er opptatt av strikking, prøv å finn noen i nærmiljøet som kan komme og strikke sammen med dere. Heng opp en lapp og inviter enda flere i nabolaget, og vipps så har man en strikkeklubb med beboere i nabolaget, som kommer sammen med for eksempel beboere på et sykehjem eller brukere av et dagtilbud.
Dyrk jorda sammen. Jeg har tidligere hjulpet en gruppe personer å starte opp en parsellhage, som ble driftet i felleskap som en frivillig organisasjon. De som dyrket der var folk som ikke kunne norsk, folk som ikke hadde tilknytning til arbeidslivet, og folk som hadde ulike «vondter» og var ensomme. Disse menneskene fikk være ute, grave i jorda, møtt hverandre, og dyrke sin hobby, noe som gir enorm merverdi!
Del ressursene dine med frivilligheten. Mange frivillige organisasjoner trenger lokaler å ha aktiviteter i, og mange betaler også mye penger i leie av lokaler. Kanskje har dere møterom eller lokaler som kan lånes bort utenom åpningstidene? Lån bort lokalene gratis til frivillige mot at de bidrar inn til målgruppen som man jobber med. Eller få frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner til å komme og ha aktiviteter hos dere.
Lag noen strukturer som gjør det lett å bidra som frivillig. Hvis man har en formel som fungerer, så kan man prøve å overføre det videre, uavhengig av person. I gårdsstyret i Skytterdalen har vi for eksempel forsøkt å ha en del strukturer (faste møter, diverse maler for hvordan ting skal gjøres, datoer for felles aktiviteter er satt, felles arkivsystem hvor alle dokumenter ligger), slik at det ikke blir en «oppstartjobb» å bli med i gårdsstyret. Man kan rett og slett bare kopiere det andre tidligere har gjort, og så utvikle rollen og oppgavene når man føler seg klar for det.
Ta utgangspunkt i interessene til de du jobber med. Jobber du for eksempel med noen som er opptatt av strikking, prøv å finn noen i nærmiljøet som kan komme og strikke sammen med dere. Heng opp en lapp og inviter enda flere i nabolaget, og vipps så har man en strikkeklubb med beboere i nabolaget, som kommer sammen med for eksempel beboere på et sykehjem eller brukere av et dagtilbud.
Dyrk jorda sammen. Jeg har tidligere hjulpet en gruppe personer å starte opp en parsellhage, som ble driftet i felleskap som en frivillig organisasjon. De som dyrket der var folk som ikke kunne norsk, folk som ikke hadde tilknytning til arbeidslivet, og folk som hadde ulike «vondter» og var ensomme. Disse menneskene fikk være ute, grave i jorda, møtt hverandre, og dyrke sin hobby, noe som gir enorm merverdi!
Del ressursene dine med frivilligheten. Mange frivillige organisasjoner trenger lokaler å ha aktiviteter i, og mange betaler også mye penger i leie av lokaler. Kanskje har dere møterom eller lokaler som kan lånes bort utenom åpningstidene? Lån bort lokalene gratis til frivillige mot at de bidrar inn til målgruppen som man jobber med. Eller få frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner til å komme og ha aktiviteter hos dere.
Lag noen strukturer som gjør det lett å bidra som frivillig. Hvis man har en formel som fungerer, så kan man prøve å overføre det videre, uavhengig av person. I gårdsstyret i Skytterdalen har vi for eksempel forsøkt å ha en del strukturer (faste møter, diverse maler for hvordan ting skal gjøres, datoer for felles aktiviteter er satt, felles arkivsystem hvor alle dokumenter ligger), slik at det ikke blir en «oppstartjobb» å bli med i gårdsstyret. Man kan rett og slett bare kopiere det andre tidligere har gjort, og så utvikle rollen og oppgavene når man føler seg klar for det.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?