– Vestvågøy er den største kommunen i Lofoten. Da er det viktig å ha en «storebror-rolle» slik at det gagner alle. At vi tar initiativ og inviterer andre inn, er en god måte å ta samfunnsansvar på, sier Iver Sunnset, kommunalsjef.
I 2018 startet Vestvågøy for alvor RPH-satsingen på behandling av milde til moderat psykiske helseplager som angst, depresjon og søvnvansker. Videre gikk de inn i et interkommunalt samarbeid, først med Moskenes og Flakstad og høsten 2021 med Vågan.
I tillegg til å samle ressursene i de fire kommunene, understreker han viktigheten av å bygge fagkompetanse.
– Med felles kompetansemiljø får innbyggerne et likeverdig tilbud uavhengig om du bor i Flakstad med 1300 innbyggere, eller i Moskenes med 800 innbyggere. Du har jo de samme rettighetene uansett hvor du bor, peker Sunnset på.
Det interkommunale RPH-samarbeidet mellom de tre kommunene startet med en søknad i 2018 initiert av helse og rus i Vestvågøy. Initiativtakere var Kristoffer Johansen, avdelingsleder rus og psykiatri og Marte Hykkerud Klevstad, fagutviklingssykepleier psykisk helse og rus.
– Det er godt å ha entusiaster som går foran. De søkte og fikk godt med midler for å etablere samarbeid med omkringliggende kommuner. Nå har vi et likeverdig tilbud i Flakstad, Vestvågøy og Moskenes.
Høsten 2021 kom også Vågan med sine 9223 innbyggere med i det interkommunale samarbeidet.
– Vi har langt flere henvendelser enn jeg hadde trodd på forhånd. I 2020 hadde vi 70 henvendelser i løpet av fire høstmåneder i 2020. Høsten 2021 hadde vi langt over 100, forteller han.
RPH er et lavterskeltilbud. Et av prinsippene er at folk ikke skal måtte vente på behandling.
– Å komme inn på et tidlig tidspunkt er veldig viktig. Ingen blir frisk av en venteliste. Du må ha krav til responstid og levere på det. Derfor virker også RPH, sier Sunnset.
Kommer du ikke inn på et tidlig tidspunkt, får de ifølge Sunnset denne gruppen tilbake om noen år.
– Noe som vil kreve store ressurser, viser han til.
Han understreker samfunnsoppdraget.
– Det er å være til stede der det er behov for det, sier Sunnset.
Med det interkommunale samarbeidet har de styrket tjenesten med flere folk.
– Om en av de forsvinner, har vi et team som ivaretar kompetansen.
– Hvordan få med seg politikerne?
– Jo, ved å lage godt, informative positive saksfremlegg, sier Sunnset.
Forslag til vedtak bør ifølge kommunalsjefen ikke være for lange, gjerne ikke mer enn en til to sider.
– Det er tilstrekkelig til at de danner seg et bilde de husker. Innholdet bør informere om hva vi driver med og hva som er effektivt. I saksfremlegget må vi også si noe om alternativet; hva skjer hvis vi ikke oppretter eller viderefører tilbudet?
Han mener det er viktig å aldri «slippe» det politiske miljøet, og at det er viktig at tjenestene er med og lager grunnlaget for saksfremleggene til politikerne.
– I min stab har jeg en som arbeider spesielt med å lage gode fremstillinger, som både er sykepleier og jurist. Han vet hvordan språket brukes i Staten, og det tror jeg ikke man kan undervurdere virkningen av. Starter du med ti sider, skal du sitte igjen med to. Man må være sikker på at det du leverer er det du ønsker å oppnå.
At RPH er kunnskapsbasert forsket på, er ifølge kommunalsjefen helt avgjørende i argumentasjonen overfor beslutningstakerne. Han synes også at omstillingen fra tilskudd til gratis RPH-utdanning, tettere oppfølging fra NAPHA med til implementering, monitorering og koordinering er en bra pakke.
– Å ha et eksternt fagmiljø er veldig viktig, sier Sunnset.
Han er ikke i tvil om at IKS-samarbeidet er en vinn-vinn-situasjon for alle kommunene. At seks av ti avslutter RPH-tilbudet fordi de opplever å ha fått hjelp til å bli frisk, er ifølge Sunnset et formidabelt resultat.
– Du løfter jo folk tilbake til livet sitt. Tenk deg å kunne unngå å bruke en eneste pille for å bli frisk, peker han på.
I et femårs-perspektiv ser han for seg å satse enda sterkere på RPH.
Her er Sunnsets råd til administrativt nivå i andre kommuner:
– Etabler og prioriter ressurser til Rask psykisk helsehjelp. Igangsett når du har nok ressurser, har lagt et faglig grunnlag. Så må du få et system for faglig veiledning. I kommuner er det gjerne sånn at du etablerer noe, setter ansetter du noen, så har du kompetanselekkasje fra første dag. Du må ha et profesjonelt apparat som sørger for tilførsel av forkningsbasert kompetanse.
RPH-TEAM: Deler av RPH-teamet i Vest-Lofoten. Fra venstre Kristoffer Johansen, avdelingsleder rus og psykiatri, psykiatrisk sykepleier, Marte Hykkerud Klevstad, fagutviklingssykepleier for psykisk helse og rus, alle tre Vestvågøy kommune og kommunepsykolog Eline Sørensen, Vågan kommune.
– Vi skjønte tidlig at RPH var et godt tilbud som vi kunne sette i gang for å imøtekomme det kravet til behandling av milde til moderat helseplager, sier Kristoffer Johansen, avdelingsleder rus og psykiatri - en av initiativtakerne til det interkommunale samarbeidet i Lofoten.
De hentet inn informasjon fra andre RPH-team for å ha et godt grunnlag for å presentere det for beslutningstakere. De inviterte sin egen øverste leder, samt de to øverste lederne i de nærmeste småkommunene.
– Vi la da frem RPH som tilbud og hvilken betydning det ville ha for befolkningen, forteller han.
Samtidig presenterte de et forslag til hvordan kommunene i Lofoten kunne finansiere et RPH-tilbud, og hva det ville koste av ressurser og utgifter for kommunene.
– I etterkant av møtet var det veldig positiv stemning. De små kommunene har også behov for et RPH-tilbud, men ser at de ikke får det til alene.
For å gjøre tilbudet kjent har de vært mye ute blant samarbeidspartnere, i politiske fora og på administrativt nivå.
– Vi har hatt en presentasjon på om lag 15 minutter der vi tar dem gjennom RPH-tilbudet, forteller Johansen.
I etterkant av disse informasjonsmøtene med samarbeidspartnere og politiske fora har de fått positive tilbakemeldinger og støtte til etablering av RPH.
– Dette har også gjort at RPH har blitt godt kjent, peker han på.
De har også informert leger om tilbudet.
ENTUSIASTISKE: Kristoffer Johansen, avdelingsleder rus og psykiatri og Marte Hykkerud Klevstad, fagutviklingssykepleier for psykisk helse og rus, tok initiativet til interkommunalt RPH-samarbeid i Lofoten.
Johansen understreker at RPH er avhengig av å ha en styringsgruppe når de jobber interkommunalt.
– Dette for å ha beslutningstakerne tilgjengelig når beslutninger skal tas, samtidig som vi kan informere f om tilbudet fortløpende til de som beslutter videre varighet for RPH, sier han.
Når de satte sammen styringsgruppa, tenkte de at de måtte ha med beslutningstakere fra alle de tre, nå fire, kommunene i Vest-Lofoten. Kommuneoverlege og leder i Mental helse er med. Tilbakemeldingene er ifølge Johansen at de opplever det som nyttig, da de får fortløpende oppdatering om tjenestetilbudet.
Høsten 2022 fikk Vågan klarsignal fra politikerne om å inngå et interkommunalt RPH-samarbeid med Vestvågøy, Moskenes og Flakstad.
– Vi har sett at dette er en veldig god måte å følge opp pasienter på. Å ha et tilbud som er så tilgjengelig at vi kan hjelpe dem på et veldig tidlig tidspunkt i en sykdomsfase, er samfunnsøkonomisk og veldig nyttig for pasienten, sier kommuneoverlege Jan Håkon Juul i Vågan.
Ifølge Juul er det ressursmessig sett verre at folk får en varig tilstand, enn at de klarer å få folk gjennom et opplegg litt kjapt, og på et tidlig tidspunkt. Han viser også til at de er kortere sykemeldt og mestrer igjen på et tidligere tidspunkt.
Han ser stor nytte av å samarbeide med de tre andre kommunene.
– Vi er nødt til å følge den politiske tankegangen om å lage større, robuste, mer kontinuerlige opplegg, som har nok folk og som vi klarer å rekruttere fagfolk til, slik at pasienten får et tilbud med kontuinitet. Da må vi lage gode samarbeidsstrukturer på tvers av kommunene og spesialisthelsetjenestene. Alene har vi ikke god nok økonomi, eller tilstrekkelig tilgang på personell, sier Juul.
GLAD FOR RPH-SAMARBEID: Kommuneoverlege Jan Håkon Juul i Vågan gleder seg over at de nå har fått klarsignal fra politikerne om Rask psykisk helsehjelp-samarbeid med Vestvågøy, Moskenes og Flakstad.
Ved å gå inn i det tverrfaglige samarbeidet med Moskenes, Flakstad og Vestvågøy kan de bidra med personell, noe som bidrar til å stabilisere RPH-tilbudet. Juul viser til at arbeidet selvsagt har fått drahjelp ved at RPH er et satsingsfelt.
– I det politiske miljøet er det jo en bevissthet om at det er slike tilbud en skal satse på i Norge, understreker han.
Tre av Vågans psykiatriske sykepleiere og psykolog deltar nå på den gratis RPH-utdanningen.
At RPH-utdanningen nå er gratis har ifølge Juul alt å si.
– De fleste kommuner spinker og sparer. De strever med å finne nok ressurser til ansatte. Å finne penger til å sende folk til utdanningsløp, ja da er vi avhengige av å få tilskudd til det, understreker Juul.
Å gi folk en god utdanning, trygge dem faglig gjør også ifølge Juul at effektiviteten på jobben de gjør. Samtidig viser han til at det å trygge folk i jobbene sine, er ressursbesparende.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
