– Fastlegenes tidspress rammer særlig pasienter med psykiske plager. De risikerer å ikke få den hjelpen de trenger, sier allmennlege og forsker Mina Piiksi Dahli.
TIDSPRESS: Blant fastleger er dørhåndtaksyndromet blitt et uttrykk. Det refererer til at akkurat når pasienten er på vei til å gå, så kommer han eller hun fram med det som de har brent inne med. Men da er konsultasjonstida brukt opp, sier allmennlege og forsker Mina Piiksi Dahli. (FOTO: Lisbeth Nilsen/Allmennmedisinsk forskningsfond)
TIDSPRESS: Blant fastleger er dørhåndtaksyndromet blitt et uttrykk. Det refererer til at akkurat når pasienten er på vei til å gå, så kommer han eller hun fram med det som de har brent inne med. Men da er konsultasjonstida brukt opp, sier allmennlege og forsker Mina Piiksi Dahli. (FOTO: Lisbeth Nilsen/Allmennmedisinsk forskningsfond)
Mina Piiksi Dahlis doktorgradsavhandling er tredelt. I den første studien har hun hentet inn data fra 16.796 pasienter hos 34 fastleger ved seks fastlegekontorer i Groruddalen i Oslo. Dataene er hentet fra alle pasienter i alderen 16-65 år, med registrert kontakt hos fastlegene i løpet av 12 måneder i 2015-2016. Her har hun sett på hvor ofte pasienter med psykiske lidelser går til fastlegen. Delstudie 2 og 3 vil ha fokus på om pasienter som får diagnostisert en psykisk lidelse også har flere somatiske plager, og i hvilken grad pasientenes egenrapporterte skår på angst og depresjon samsvarer med fastlegenes diagnostisering.
Dahlis forskning er støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) i Legeforeningen.
Tid kan være avgjørende for at pasienter med psykiske helseutfordringer får god hjelp hos fastlegen, men nettopp tid er noe som allmennlegene opplever knapphet på. Et fåtall av pasienter med psykiske plager forteller fastlegen sin at de sliter psykisk.
– Det er ikke vanlig at man forteller om det vanskeligste med en gang. Det tar tid å bygge opp tillit til en lege. Både i de tilfellene at pasienten selv vet at de sliter, og i de tilfellene hvor pasienten ikke er bevisst psykiske plager, men oppsøker lege med fysiske plager, trenger lege og pasient tid til å nøste seg fram til hva problemet er. Det blir vanskelig hvis legen sitter med klokka og pasienten ikke får snakket seg tom, sier Mina Piiksi Dahli.
Hun har syv års erfaring som fastlege og spesialiserer seg nå innen allmennmedisin. Hun er i tillegg forsker ved Universitetet i Oslo og lege ved Moss legevakt.
Som en del av doktorgradsarbeidet sitt, har Dahli tatt for seg fastlegers diagnostisering av psykiske lidelser ved seks legekontorer i Groruddalen i Oslo.
Hun fant da at det mindretallet av pasienter med psykiske helseplager, som fikk en psykiatrisk diagnose, hadde flere besøk hos fastlegen de siste 12 måneder enn dem uten en slik diagnose. Pasientene med en diagnostisert psykisk lidelse, en såkalt P-diagnose, hadde cirka 60 prosent flere konsultasjoner hos fastlegen.
– Vi vet ikke hvorfor de hadde flere besøk hos fastlegen i løpet av ett år. Mange av dem som får en P-diagnose har ofte flere helseplager i tillegg. Det kan hende det var derfor de gikk oftere til fastlegen. Det kan også være et tegn på at fastlegene er flinke til å følge opp disse pasientene og at de derfor ser denne pasientgruppen hyppigere. Så kan det også være at fellesnevneren for pasientenes plager, den mentale belastningen, ikke er blitt fanget opp av fastlegene. Men dette kan vi altså ikke si med sikkerhet ut ifra bare tallene i studien, sier Mina Piiksi Dahli.
Som fastlege er hennes erfaring at selv om denne gruppen pasienter går mer til lege, betyr ikke det at de selv bringer sine psykiske utfordringer på banen.
– Mange kommer med hodepine, nakkeplager, hjertebank, fordøyelsesproblemer, eller fordi de er utmattet. Noen kan være veldig flinke til å prate, men samtidig dekke over det som er vanskelig. For å kunne stille riktig diagnose trenger man tid til å snakke. 20 minutter, som er vanlig konsultasjonstid, blir ofte altfor lite, mener Dahli.
Hun forteller at HELFO legger føringer for fastlegenes tidsbruk, og at de fastlegene som bruker utvidet samtaletakst, og dermed mer tid på pasienter enn snittet, har blitt tilskrevet av HELFO om dette.
– Fastlegene bryr seg og vil gjerne bruke tid på pasientene, men føler på tidspress og krav. Resultatet er at fastlegeordningen er i ferd med å sprekke, sier Dahli.
I tillegg mener hun mange fastleger mangler de verktøyene de trenger for å hjelpe pasienter som har mange sammensatte problemer.
– Å være allmennlege passer ikke alltid overens med det vi har lært på medisinstudiet. Det krever tid og erfaring å se det komplette bilde av en pasient. Kroppen reagerer på påkjenninger man møter gjennom livet, og alle former for stress på kroppen gir seg et eller annet utslag. Som allmennleger må vi se de fysiske symptomene i et større bilde og analysere ut fra hverdagen og livssituasjonen til pasienten. Nøkkelen til å møte pasienter med psykiske helseutfordringer på en god måte, er å bruke den tida som trengs, mener Mina Piiksi Dahli.
Hun skal nå forske videre på psykiske helseplager hos pasienter som går til allmennleger.
Mina Piiksi Dahlis doktorgradsavhandling er tredelt. I den første studien har hun hentet inn data fra 16.796 pasienter hos 34 fastleger ved seks fastlegekontorer i Groruddalen i Oslo. Dataene er hentet fra alle pasienter i alderen 16-65 år, med registrert kontakt hos fastlegene i løpet av 12 måneder i 2015-2016. Her har hun sett på hvor ofte pasienter med psykiske lidelser går til fastlegen. Delstudie 2 og 3 vil ha fokus på om pasienter som får diagnostisert en psykisk lidelse også har flere somatiske plager, og i hvilken grad pasientenes egenrapporterte skår på angst og depresjon samsvarer med fastlegenes diagnostisering.
Dahlis forskning er støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) i Legeforeningen.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?