Endret: 25. oktober 2017
Jone Solberg Vik og Rune Johannessen

UNDERVISER OM PSYKISK HELSE: Rask psykisk helsehjelp i Modum og Sigdal har etablert et godt samarbeid med Flyktningehjelpen i Modum kommune. Et lavterskeltilbud gir flyktninger økt innsikt om egen psykiske helse. – Det er et utfordrende, men spennende og givende arbeid, forteller Jone Solberg Vik (teamleder for RPH) og Rune Johannessen (programrådgiver i Flyktningetjenesten). (Foto: Tommy Halvorsen) 

Fruktbart samarbeid med Flyktningtjenesten

Fruktbart samarbeid med Flyktningtjenesten

Med Syriakrisen som bakteppe spurte Rask psykisk helsehjelp-teamet i Modum og Sigdal hva de kunne gjøre for å hjelpe flyktningene. Svaret ble et lavterskel undervisningstilbud i psykisk helse.

– Hvem er du når mye av det som definerer deg har blitt tatt fra deg? Dette spørsmålet stilte psykolog Jone Solberg Vik, teamleder, RPH Modum og Sigdal under nasjonal nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp på Gardermoen.

På konferansen for alle som jobber med Rask psykisk helsehjelp i landet, fortalte Solberg Vik og Rune Johannessen, sistnevnte fra Flyktningtjenesten i Modum kommune, om sine erfaringer med samarbeidet for målgruppen som ofte har måttet reise fra både hjem og familie. 

Ikke bare står du på bar bakke uten et hjem, men du er gjerne i samme slengen "fratatt" rollen din som sønn, datter, mor, far, søster eller bror, i tillegg til en jobb du kanskje har lagt mye identitet i.  

– Det er virkeligheten for flyktninger som kommer til landet vårt. Etter å ha jobbet med denne gruppen, har vi bare fått enda større respekt. En respekt de fortjener, sier Solberg Vik.

Gryende samarbeid

Det første spørsmålet som ble stilt var altså «Hvordan kan RPH bidra til å hjelpe?

– Deretter satt vi oss ned og hadde god dialog med Flyktningtjenesten, helsestasjonen og Frisklivssentralen, og kom frem til at det feltet vi best kunne bidra på var undervisning, forteller teamlederen ved RPH Modum og Sigdal.

Stor utfordring

Undervisningen finner sted én gang i året, og er et lavterskeltilbud.

 – Flyktninger er en svært heterogen gruppe både hva gjelder demografi, alder og hva slags kunnskap de har med seg. Veldig ofte snakker vi om mennesker som kommer fra land der skoletilbud har vært ikke-eksisterende. Hvor begynner man da?

RPH spurte brukerne om det var greit at de brukte barnebøker i undervisningen, og fikk et klart ja til svar.

– En bok vi har hatt stor glede og nytte av i undervisningen er «Snakk om angst og depresjon – med barn og voksne i alle aldre», opplyser Solberg Vik.

Glede, sjokk og reorientering

Mange av flyktningene har liten eller ingen kunnskap om psykisk helse, når de kommer til Norge.

– Noen har for eksempel et galehus i Bagdad som sin eneste referanse. Skepsisen kan derfor være stor blant en del flyktninger. Vi ser også at denne gruppen er ekstra vanskelig å nå. De oppsøker hjelp for psykiske lidelser i liten grad.

For å være bedre i stand til å forstå denne uensartede gruppen av mennesker, har samarbeidet med Flyktningetjenesten vært nyttig og nødvendig. Både for å forstå flyktningenes bakgrunn, samt reaksjonsmønstre etter ankomst:

Rune Johannessen, programrådgiver kvalifiseringsteam ved Flyktningtjenesten i Modum kommune forklarer migrasjonsprosessen slik:

– Når du ankommer landet er først alt fryd og gammen. Du er glad for å ha kommet til et trygt, godt sted. Så, etter rundt seks måneder går du gjerne ned i kjelleren. Dette er sjokkfasen. Du har nå gjerne erfart at språket er vanskelig å lære, du har svært lite penger, og samtidig innser du at du er nederst på samfunnets rangstige. Når du kommer over dette sjokket, går du over i bearbeidingsfasen og deretter nyorienteringsfasen, forklarer Johannessen.

Mental bagasje

Den kanskje mest utfordrende perioden for flyktninger mentalt sett, er ventetiden. Tiden i asylmottak.

– Dette er en tid preget av mye usikkerhet og mange tanker. Spesielt utfordrende er det for enslige, mindreårige asylsøkere som ikke har familie å støtte seg til. Disse føler ofte et stort savn og ansvar ovenfor dem som er igjen i hjemlandet. Ekstra utfordringer opplever vi og ofte i forbindelse med overføringsflyktninger; mennesker som kommer direkte fra flyktningmottak i utlandet. De har gjerne mye mental bagasje i kofferten – ofte store, ubearbeidede traumer. Det sier seg selv at det ikke er enkelt å skulle orientere seg i en ny verden med et slikt utgangspunkt, sier Johannessen.

Inn i arbeidslivet

Han er ikke i tvil om hva som er det viktigste tiltaket for å sikre god psykisk helse blant våre nye landsmenn:

– Å gi mennesker jobb er det aller beste vi kan gjøre, sier Johannessen, mens Solberg Vik nikker fra siden.

Undervisning og bedre forståelse av egen psykiske helse, kan være et viktig første skritt på veien mot arbeidslivet.

Fornøyd med undervisning

– Fordi kunnskapene om psykisk helse er så lav, snakker vi på en veldig enkel måte, sier Solberg Vik.

 – Vi forklarer at psykisk helse er «hvordan vi har det», at alle mennesker har følelser og humør og at følelsene varierer og svinger hos oss alle. Det finnes sykdommer i kroppen som vi kaller fysiske sykdommer, mens vi kaller sykdommene som lager uro i hodet for psykiske sykdommer. Psykisk sykdom er når vi har veldig vanskelige tanker og følelser lenge.

Tilbakemeldinger fra brukerne vitner om at undervisningen fungerer.

 – De har vært veldig fornøyd, sier Solberg Vik. Han avslutter med følgende erkjennelse:

– Å arbeide med denne gruppen er utfordrende, men veldig inspirerende og gøy!  

Nasjonal nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp 12.-13. oktober

Hensikten er å gi RPH-teamene faglig inspirasjon og påfyll, men også å være en møtearena og et forum for erfaringsutveksling 

100 deltakere, de fleste ansatte fra i overkant av 30 kommuner og bydeler som har - eller skal starte med Rask psykisk helsehjelp. (I alt 51 har (pr. oktober 2017) fått tilskudd fra Helsedirektoratet til oppstart av slikt tilbud.

Tema: Kognitiv terapi, menn og psykisk helse, diagnostikk og journalføring, arbeid og psykisk helse, arbeid med flyktninger, bruk og utvikling av utvikling av - e-læringsverktøy, samt unge i psykologisk behandling.

Arrangør: NAPHA på oppdrag fra Helsedirektoratet


 

RLYKTNINGTJENESTEN i MODUM: Rune Johannnesen er programrådgiver i Modum kommunes tjeneste for flyktninger.

Kommenter:

Mer om

rask.psykisk.helsehjelp flyktninger reportasjer nyheter buskerud praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen