Ikke la deg blinde av forestillingen om psykologen som lukker seg inne på terapirommet med én og én pasient. Stadig flere kommuner oppdager at psykologer kan spille en nøkkelrolle også i folkehelsearbeidet.
De politiske signalene i folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» (Meld. St. 19 (2014–2015)) er klare: Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men der vi oppholder oss til daglig: i barnehage, på skole, i fritidssektoren, på jobben …
Trives vi og mestrer utfordringene der, skapes solid grunnlag for god psykisk helse, og vi slipper å bruke fullt så mye ressurser på å reparere. Derfor må helsepersonell som psykologer i kommunene, gjøre en innsats også på disse arenaene. De skal jobbe «… utadrettet, forebyggende og helsefremmende», lyder den folkehelsepolitiske marsjordren.
Sortland kommune i Nordland er en av kommunene som har gått fra ord til handling i folkehelsearbeidet:
– Det er ulogisk å starte jobben først etter at det har gått galt, sier kommunalsjef for helse og omsorg, Sture Jacobsen. Synspunktet er næret av dyrekjøpte erfaringer. Kommunehelsetjenesten hadde registrert at mange pasienter med alvorlig problematikk var blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Pasientenes fortellinger manet til ettertanke: Tenk om kommunen hadde rigget seg slik at overgrepene kunne ha vært forhindret!
Resultatet ble prosjektet «Forebygging av seksuelle overgrep», som har avfødt en rekke tiltak: Alt fra opplæring av barnehageansatte og lærere i hvordan de snakker med barn om seksualitet, og undervisning av tenåringer i hvordan de kan sette grenser, til enklere melderutiner ved mistanke om overgrep. Arbeidet har fått nasjonal anerkjennelse, og kommunen jobber i øyeblikket med å utvide programmet til også å omfatte vold i nære relasjoner.
Nå setter kommunen forebygging ytterligere på kartet gjennom prosjektet «Helsefremmende skoler». Elisabeth Sjølie, som er psykolog i Sortland kommune, sier det slik:
– Så lenge psykologer er en begrenset ressurs, er det viktig at kompetansen brukes på en måte som gjør at kommunes befolkning får mest mulig igjen for den.
Sjølie skal blant annet ha overblikk over den psykiske helsen i kommunen og har tett kontakt med folkehelsekoordinator. Hun er ansatt under kommunalsjefen, der hun samarbeider nært med avdeling for psykisk helse, helsestasjonen og barnevernet. Hun jobber først og fremst systemisk, bare unntaksvis med enkeltklienter.
– Jeg skal stå litt i bakgrunnen og styrke de eksisterende tjenestene. Tanken er å bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling i samarbeid med mangfoldet av faggrupper som jobber i kommunen, sier hun.
Også i Vestby i Akershus har de valgt å bruke muskler på å forebygge psykisk uhelse og har gjort oppvekstsektoren til et sentralt nedslagsfelt. I 2014 måtte kommunen ut med millionerstatning til en 26 år gammel mann fordi skolen ikke hadde gjort det den kunne for å forhindre at han ble mobbet da han var elev. Politikerne fikk seg en lærepenge, utpekte skolemiljøet som hovedmål for det mobbeforebyggende arbeidet og ansatte psykolog Kristin Andreassen Eide til å jobbe med lærere og SFO-ansatte.
Skolesjef Sverre Korslund sier at lærerne og SFO-ansatte trenger en som kan heve blikket og synliggjøre faktorer som fremmer eller hemmer trivsel på skolen. Hvilke tegn skal de se etter, og ikke minst: Hva skal de gjøre hvis de må intervenere?
– Har du ansvar for oppimot 28 elever og en omfattende timeplan, kan dette arbeidet fort glippe unna i det daglige mylderet, påpeker Korslund.
Han mener det er naturlig at Eide er ansatt direkte under skolesjefen og ikke er en del av PP-tjenesten. Da ville hun ha risikert å bli for mye viklet inn i arbeid med enkeltelever.
– Det er først og fremst systemet rundt eleven vi vil at Kristin skal jobbe med, sier skolesjefen.
Han mener et godt psykososialt skolemiljø må utvikles kontinuerlig. Man kan ikke vente til det oppstår en utfordrende situasjon.
– Systematikken i dette arbeidet er antageligvis den viktigste suksessfaktoren, sier han.
Rådene Kristin Andreassen Eide gir til ansatte i skolen, er ofte helt konkrete. Det er råd om hvordan man bygger gode relasjoner, hvordan man utvikler sosial kompetanse hos elevene, og hvordan man utvikler et språk for å snakke om følelser.
– Slike ting snakker vi om, og jeg opplever at det er etterspurt, sier Kristin.
Er det mistanke om at noe er galt, kan hun bli innkalt som observatør i klasserommet eller på SFO og veileder de ansatte i etterkant.
– Det er min jobb å gjøre lærerne og andre som møter elevene til daglig, gode. Det er de som har størst innflytelse på hvordan skolemiljøet utvikler seg. Mobbing er en av de viktigste årsakene til psykiske lidelser. Derfor må vi gjøre en solid innsats på dette feltet, sier hun.
Tor Levin Hofgaard, president i Psykologforeningen, ser tydelige tegn til at psykologer etterspørres som del av den tverrfaglige kompetansen i folkehelsearbeidet. Han mener det er en naturlig konsekvens av at kommunene anser befolkningens psykiske helse som sin største folkehelseutfordring (Riksrevisjonen, 2015).
– Politikere og kommuner har tatt inn over seg utfordringene som psykiske helseplager stiller oss overfor: De er blant de viktigste årsakene til frafall i videregående skole. Depresjon og angst gjør de største innhoggene på helsebudsjettene, både i seg selv og som følge av at risikoen for alvorlige somatiske sykdommer øker kraftig. Ensomhet og depresjon øker risikoen for tidlig død like mye som røyking. Desto viktigere er det at psykologer fra 2020 blir lovfestet i kommunen, blant annet for å drive folkehelsearbeid, påpeker Hofgaard.
– Når vi har disse kunnskapene, forplikter det oss til å investere i kompetanse der den har størst effekt. Det er i kommunen, og det er gjennom helsefremming og forebygging. Det har de skjønt i Sortland, i Vestby og i stadig flere kommuner. Det er fremtiden, sier Hofgaard videre. ?
Les også fra heftet Psykolog i kommunen - en medspiller :
Les mer:
Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet. IS-2263. Oslo: Helsedirektoratet.
Major, E.F., Dalgard, O.S., Mathisen, K.S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M.. & Aarø L.E. (2011). Bedre føre var – Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Meld. st. 19 (2014–2015). Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Riksrevisjonen (2015). Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid. Dokument 3:11 (2014–2015).
Sønstebø, i. (2015). Psykisk helse i alt vi gjør – men hvordan? Oslo: Norsk psykologforening.
Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla på skjerm eller last ned fra kunnskapsbasen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
