Kjærlighetens veier er uransakelige - både veien inn og ut av den. Kjærlighetssorg, sjalusi, konflikter, sinne og hat er noen av grunnene til at kvinner og menn oppsøker psykisk helsehjelp og hjelp til å takle kjærlighetslivet.
KjÆRLIGHETSSORG: Stig Erlend Midtgård blogger om kjærlighetssorg, forbudte følelser og hvordan det går an å tenke og handle for å komme seg gjennom smerten. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
KjÆRLIGHETSSORG: Stig Erlend Midtgård blogger om kjærlighetssorg, forbudte følelser og hvordan det går an å tenke og handle for å komme seg gjennom smerten. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
I dette fagblogginnlegget vil jeg rette oppmerksomheten mot hvordan en kan gi psykisk helsehjelp ved forlenget kjærlighetssorg og sjalusi. Sjalusi kan ødelegge et forhold, noen ganger før det egentlig har begynt, med mindre man gjør noen grep for å få tilbake tilliten til hverandre. Når kjærlighetssorgen kommer, er bruddet som regel et faktum og man forsøker å redde stumpene i livet for å kunne gå videre – eller «reclaim life» som det heter på fagspråket.
Veien inn i kjærlighetslivet går gjennom begjær og forelskelse. Begjær er en veldig sterk drift som lenge var fryktet, og kanskje fortsatt er det, som en av de syv dødssyndene i den katolske kirken. Begjær (og de seks andre dødssyndene hovmod, grådighet, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap) kunne føre til andre laster og synder, åndelig død, evig fordømmelse og fortapelse med mindre man angret sine synder. En slik holdning til begjær er i høyeste grad forbundet med skamfølelse, men heldigvis har verden og holdninger til det å ha lyst på en annen person seksuelt endret seg dramatisk.
I didn’t want to hurt you
I’m just a jealous guy (John Lennon, 1971)
Sjalusi er en frykt for å miste noe man har, noen man er glad i. I sjalusien tenker man kanskje at man «ikke er god nok» eller «ikke får den oppmerksomheten man fortjener av en partner». Hvis for eksempel kjæresten skal ut på byen med noen venner, så får man en tanke om at han eller hun flørter med andre og i verste fall er utro. For noen kan dette bli en tvangstanke som ikke vil slippe taket og som igjen kan utløse ulike former for kontrolladferd, for eksempel ved at man ringer, sender meldinger, alltid er sjåfør eller at man forsøker å ha kontroll over det kjæresten gjør. Alt etter alvorlighet og omfang, så kan kontrolladferd bli svært hemmende og ødeleggende for et forhold, hvor ingen av partene til slutt har tillit til hverandre. I noen tilfeller ser vi dessverre også at en sjalu partner tyr til fysisk og psykisk vold. Svartsyk er også et ord som brukes for å forklare sjalusi, at hovedsikringen ryker, alt blir svart, og at man dermed ikke klarer å tenke rasjonelt i det hele tatt.
Men, hva skjer hvis man har hatt et veldig sterkt begjær for en person og forholdet tar slutt, kanskje på grunn av sjalusi? I kjærlighetssorgen er lengselen, og savnet etter kjærlighetsforholdet slik det var på sitt beste, veldig intens. For de fleste vil kjærlighetssorgen gå over i løpet av en kort smertefull periode på noen uker til en måned eller to. For andre snakker man om forlenget sorg, en så intens lengsel, og savn, at man har vanskelig for å finne mening og håp i tilværelsen på en måte som går utover hvordan man fungerer sosialt og på skolen eller i arbeidslivet. Kjærlighetssorgen er smertefull og det er vanlig å ha gruble- og bekymringstanker knyttet til følelser av tristhet, skam, sinne og hat. Begjær er forbundet med sterke sanseopplevelser, inntrykk som blir lagret som minner via sansene hørsel, syn, smak, lukt, berøring.
Du ser for deg de beste opplevelsene dere hadde sammen. En bedre middag dere laget sammen helt fra bunnen av med de mest eksotiske råvarene, en spesiell type rødvin, musikken dere hørte på, TV-seriene dere koste dere med fra sofaen og som var «soundtracket» til livet deres. Alt dette minnes du, mens du bare synker lavere og lavere i sofaen, som du nå sitter alene i, mens sorgen tar mer og mer over livet ditt. Du unngår alt som minner om disse gode opplevelsene, fordi det gjør for vondt og du lengter med hud og hår tilbake til slik dere hadde det når alt var bra.
Samtidig som du har det skikkelig stusselig selv, begynner du å sammenligne hvordan du har det nå med hvordan dere hadde som best, eller med hva den nye kjæresten akkurat nå gjør i «dine sko»:
Ekskjæresten er ute på restaurant og spiser en romantisk middag med sin nye kjæreste, de er helt oppslukt i hverandre, har det hyggelig og koser seg.
I Håkan Hellström sin låt «Jag hatar att jag älskar dig och jag älskar dig så mycket att jag hatar mig» møter vi en mann som hater seg selv fordi eksen har funnet seg en ny kjæreste som er «alt han ikke var», eller er, selv. Sinne og hat, enten rettet mot seg selv eller den man var i et forhold med, er en vanlig psykologisk reaksjon når et forhold går i stykker. Disse følelsene kan være veldig sterke hvis et forhold ryker på grunn av utroskap. Dette gjør vondt i hjertet og du føler deg avvist. Grubletanker som: «har jeg gjort noe galt?», «var hun egentlig glad i meg?», «kommer jeg noen gang til å bli glad i og elske en annen person igjen?» er vanlig å ha i kjærlighetssorgen.
Slik tenker noen mer eller mindre 24 timer i døgnet, de får ikke eksen ut av hodet. Det blir som et mareritt av et filmklipp som gjentas i det uendelige, noe som er ufattelig slitsomt og smertefullt både fysisk og mentalt. Hva gjør man i terapien når noen har det sånn?
I metakognitiv terapi har vi en teknikk kalt «kontortid for grubling og bekymring» hvor en skal sette av 20-30 minutter på et fast tidspunkt og gruble og bekymre seg så mye man vil i dette tidsrommet. Dette betyr at tanker som melder seg utenom kontortiden blir bedt om å komme tilbake igjen i kontorets åpningstider, altså en måte å utsette de negative tankene og gi dem mindre plass i oppmerksomheten. Jeg introduserte denne teknikken for en pasient med forlenget kjærlighetssorg som tenkte på sin ekskjæreste mer eller mindre hele døgnet. Han foreslo da at han kunne ha «omvendt kontortid», det vil si at i istedenfor å tenke på henne 24 timer i døgnet, så skulle han ha et «friminutt» på 20-30 minutter hvor hun ikke skulle være en del av tankevirksomheten hans.
Hvis du har kan jeg godt få litt. For jeg blir en zombie uten kjærlighet. Kjenner du linjen fra DumDum Boys Slave?
Alle mennesker har et psykologisk behov om å være elsket og likt, både av andre og seg selv. Når dette behovet er dekket har vi det bra med oss selv. Hvis kjærlighetslivet ditt har mer bunner enn topper og blir mer og mer ustabilt kan man begynne å tvile både på seg selv og sin partner. Og når kjærligheten, både til seg selv og fra andre, er så godt som fraværende over tid, velger man kanskje å lukke seg inne i sin egen boble å ha minst mulig med andre folk å gjøre av frykt for nye nederlag. Det er ofte her de psykiske helseplagene blir virkelig smertefulle og man trenger hjelp til å se seg selv litt utenifra.
For å bryte ut av den bobla hvor en isolerer seg og har lite og ingen kontakt med andre mennesker, har de i England kommet frem til fem veier til å få det bedre med seg selv på, kalt
Disse er:
1) Knytt bånd
2) Vær aktiv
3) Vær oppmerksom
4) Fortsett å lære
5) Gi
Istedenfor å isolere deg, ta kontakt med venner og familie, vær sammen og gjør ting sammen, vær fysisk aktiv, gå en tur, gå på et treningssenter hvor det er andre folk, spill gitar, les en bok, hør på musikk, se en film på kino, puss opp badet…gjør de tingene som du liker eller i hvert fall har likt tidligere. Da vil de negative tankene- og følelsene få mindre plass og du vil få nye sanseinntrykk og opplevelser som gjør deg godt og samtidig litt vondt - men det er ikke farlig! Å gi rom for det vonde du har opplevd i små doser og ikke fortrenge og skyve unna alt som minner deg om den kjærligheten du hadde, er en viktig del av sorgbearbeidelse for å komme seg videre i livet.
En kan også lære seg teknikker for positiv distraksjon for å avlede de negative tankene og følelsene når de er på sitt verste, ved å for eksempel se for seg en ferie en skal, eller kunne tenkt seg, å reise på neste sommer eller at du vinner seks millioner i Lotto? Hva vil du gjøre i denne ferien? Hva vil du gjøre med de seks millionene du vant i Lotto? Sett deg i stressless’en og gå inn i disse tankeprosessene, forestill deg det så detaljert som mulig!
«Kjærlighet gjør blind» sies det og dette gjelder i høyeste grad ved forelskelse. I forelskelsen, som er en beundring for og tiltrekning mot en annen person i en periode preget av lykkerus, er det en forhøyet konsentrasjon av dopamin og lav produksjon av serotonin i hjernen til den som er forelsket. Dette betyr at den man er forelsket i, bare ses i et positivt lys; med bare styrker og uten svakheter.
Når et forhold går i stykker, har det som oftest oppstått en konflikt, og i alle konflikter finnes det minst to parter. Det å da helt ukritisk ta på seg all skyld for bruddet samtidig som man grubler over alle feilene man gjorde og ikke burde gjort, har veldig liten nytte for seg.
Hvordan ville en helt objektiv person, en journalist som skulle lage en dokumentarfilm og hadde fulgt kjæresteforholdet deres med kamera og mikrofon, fordelt skyld i konflikten som førte til bruddet? Dette er viktige tema å snakke om og reflektere rundt for å kunne gå videre. Skyld er forbundet med skam. Hvis man har gjort noe feil, ok så hva kan jeg lære av disse feilene? Vil jeg gjøre noe annerledes hvis jeg innleder et nytt kjæresteforhold? Bli bevisst tanker om skyld for så å utfordre disse til mer vennlige, støttende tanker og holdninger til seg selv for å kvitte seg med «Styggen på ryggen».
John Lennon – «Jealous guy»
Arne Repål – «Sjalusi. Kjærlighetens skyggesider»
Håkan Hellström - «Jag hatar att jag älskar dig och jag älskar dig så mycket att jag hatar mig»
Beatles – “All you need is love”
OnklP & De Fjerne Slektningene - «Styggen på ryggen»
DumDum Boys – «Slave»
McKay, Skeen & Fanning – “The CBT Anxiety Solution Workbook: A Breakthrough Treatment for Overcoming Fear, Worry, and Panic”
Five ways to wellbeing
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?