De mest litteraturinteresserte av våre lesere vil vite at vi er inne i en periode der det er ”på mote” å viske ut grensa mellom fiksjon og virkelighet i romansjangeren. En forfatter som kaller seg Anonym har skrevet flere bøker der blant annet navngitte politikere opptrer.

Karl Ove Knausgård gir snart ut sitt sjette bind med selvbiografisk utlevering av seg selv og andre i romanform. Gaute Heivoll, Beate Grimsrud og danske Claus Beck-Nielsen er andre som leker med sjangeren.

Jeg har ingen ambisjoner om å skrive roman, verken oppdiktet eller selvbiografisk. Men et brev skal jeg vel alltids klare å dikte opp.

Derfor kan NAPHA-bloggen i dag, som en liten aprilspøk, presentere et fiktivt brev fra en av våre mest lovende politikere:

”Kjære Odd Volden og alle lesere av NAPHA-bloggen.

Det har vært svært interessant for meg og de andre i arbeids- og sosialkomiteen å følge med på NAPHAs nettsider, på Kunnskapsbasen og på NAPHA-bloggen. Det er ikke tvil om at vi som sitter i arbeids- og sosialkomiteen vet for lite om hvordan verden ser ut for dem som har hatt mest uflaks med livene sine.

Vi som klarer å skape politiske karrierer tilhører nok et robust mindretall som ikke er særlig representative for den delen av befolkningen som sliter mest med helsa og tilknytningen til arbeidslivet. Vi har nok hatt en lei tendens til å bli moralistiske når vi står overfor utgiftene til sykepenger og uføretrygd.

Det var egentlig lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie, som skulle skrevet dette brevet til deg. Men som du sikkert vet, er han valgt inn fra Rogaland. I Rogaland har de et usedvanlig sterkt psykiatrifaglig og -ideologisk miljø. På toppen av det hele er den nåværende lederen av Norsk Psykiatrisk Forening fra Stavanger.

Det betyr, mellom oss sagt, at Bent Høie dessverre har havnet fullstendig i lomma på Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, TIPS-prosjektet, spesialisthelsetjenesten og alt det der. Han kommer like frelst tilbake fra Schizofrenidagene hver høst, like før budsjettbehandlingen på Stortinget.

Det har dessverre ikke vært mulig å få ham til å forstå at lokalbasert psykisk helsearbeid, samvær på aktivitetssentrene, tilrettelagt kulturtilbud, erfaringskompetanse, psykisk helsearbeidere på skoler og arbeidsplasser og folkehelsearbeid generelt er mye viktigere for det norske folks psykiske helse enn å fortsette å bære havre til legene.

Men nå er det altså jeg som svarer på vegne av Høyre, og det jeg kan si, er at de fleste av oss er svært begeistret for det dere holder på med. Du tar opp mye forskjellig i brevet ditt. Jeg rekker ikke å svare på alt - jeg tar kun opp fire av punktene dine her.

Til gjengjeld kan jeg fortelle deg at jeg har begynt å skrive på en ny bok. Min hovedinteresse er fortsatt den politiske filosofien og idéhistorien, men jeg ønsker denne gang å knytte dette emnet til psykisk helse.

Jeg har derfor gitt boka arbeidstittelen ”Politikk og psyke  - fra Edmund Burke til Trond Hatling”.

Der kommer jeg blant annet mer utførlig tilbake til hva jeg tror NAPHA kan bidra med i utviklingen av det norske samfunnet generelt og arbeidslivet spesielt i årene som kommer. Men jeg kan allerede nå røpe at sterke krefter i Høyre går inn for en tredobling av bevilgningene til NAPHA før 2015. Vi ser også for oss at det innen 2020 er underavdelinger av NAPHA i Tromsø, Bergen og Oslo.

Jeg er fra Porsgrunn. Mental Helse holder til i Skien. Erfaringskompetanse.no holder til i Skien. Det har gjort lokaliseringen av et femte NAPHA-senter litt kinkig - det er mye vonde følelser og mye dårlig psykisk helse knyttet til rivalisering mellom nabobyer, dessverre. Jeg lurer derfor på om jeg skal foreslå Notodden som vertsby for dette NAPHA-senteret.

Det er mange uførepensjonister på Notodden. Jeg har lagt merke til at NAPHA har en aktiv og inkluderende rekrutteringspolitikk når det kommer til mennesker med hullete cv-er. Om ikke annet, så kan et NAPHA-senter på Notodden få ned uføreprosenten der - en politiker må aldri glemme å tenke på konkrete resultater i hjemfylket, vet du.

Så til de fire punktene jeg har lovet å svare på:

1. Ideen om to psykisk helsearbeidere i alle kantiner på alle skoler og arbeidsplasser er glimrende!

Det er helt riktig som du sier at hvis vi sikrer at folk ikke føler seg ”uttafor” i lunsjen, så er sjansen mye mindre for at de blir sykmeldt og uføre.

Men i stortingsrestauranten må vi nok ha minst fire, tror jeg, det er jo atskillig flere verdensmestere og primadonnaer på Stortinget enn på andre arbeidsplasser. Vi bør nok også ha psykisk helsearbeidere i vandrehallen, når jeg tenker meg om. Slik pressen holder på nå for tida, er det jo et under at vi ikke blir sprø alle sammen!

2. Tankene dine om glidende overganger mellom sykdom og identitet er nye og uvante for meg.

Jeg ser at vi i Høyre har hatt et for enkelt syn på dette. Vi har nok, i likhet med mange andre, i for stor grad tenkt at psykisk lidelse er noe man får, noe man behandles for og noe man blir frisk av, slik som influensa og hjerteproblemer.

Jeg forstår jo at dette kan virke meningsløst for en del av dem som rammes av psykisk lidelse. Dersom man bærer med seg en historie der overgrep og omsorgssvikt inngår, er det ikke sikkert at det er så lett å ”behandle dette bort”. Den som bærer med seg sterke traumer og mye angst, vil kanskje ikke så lett finne sin naturlige plass rundt lunsjbordet på skole eller arbeidsplass.

Høyre er, som du vet, opptatt av individet. Men vi har kanskje lagt for mye vekt på fornuft og for lite vekt på følelser når vi har tenkt oss at individet er fiks ferdig og fullt ansvarlig så fort det fyller 18. Vi bør kanskje tenke litt nytt her og vise mer respekt for at individer kommer i mange varianter. Kanskje borgerlønn er en fin ting likevel?

3. Vi politikere har ikke vært tilstrekkelig bevisste på at vi må følge med på det som skjer på hele psykisk helse-feltet.

Vi har nok hatt for stor respekt for psykiaterne og psykologene. Vi har vel tenkt at mennesker med psykiske lidelser ikke har vært i stand til å mene så mye fornuftig om sin egen situasjon. Det sitter dessverre mye rart i veggene i Stortinget og i regjeringskvartalet også. Alle holdningene våre er nok ikke like sunne og oppdaterte.

Men det skjer da noe, tross alt. I denne stortingsperioden har jeg en kollega som sitter i rullestol og en kollega med bipolar lidelse. Det er ikke på langt nær nok til å gjøre Stortinget representativt når det kommer til funksjonsnedsettelser og helse. Men for hver stortingsrepresentant som flagger sterke erfaringer, blir det lettere for andre å gjøre det samme.

Vi i Høyre er tradisjonelt ikke glade i kvotering. Men når det gjelder mennesker med psykiske lidelser, som har vært utsatt for så mange overgrep og så mye uvettig behandling gjennom flere hundre år, må vi kunne gjøre et unntak. Vi kommer derfor i løpet av høsten til å legge fram et forslag om å pålegge helseforetakene og kommunene å prioritere mennesker med egenerfaring fra psykisk helsefeltet når de lyser ut stillinger og ansetter nye medarbeidere.

I Høyre kommer vi også til å legge stor vekt på å finne mennesker som har bruker- og brukerrepresentanterfaring fra psykisk helsefeltet i framtidige nominasjonsprosesser i partiet. Det vil vi gjøre fordi det er riktig å gjøre det, men også fordi vi ser at det nå skaper positiv oppmerksomhet rundt politikere når de flagger psykiske utfordringer i det offentlige rom.

4. Om vi bør slå sammen NAPHA og erfaringskompetanse.no? Der satte du meg nesten sjakk matt!

På den ene siden er vi i Høyre for konkurranse. Det betyr at vi bør beholde de to sentrene som separate enheter og helst styrke e.no, siden de er mye mindre enn NAPHA.

På den annen side er vi for slagkraftige institusjoner og mot unødvendig byråkrati.  NAPHA og e.no rekrutterer langt på vei de samme folkene fra de samme miljøene, både som ansatte, bidragsytere og brukere. Det burde tale for sammenslåing.

Som telemarking må jeg trø ekstra varsomt her! Jeg vil nødig legge meg ut med erfaringskompetanse.no og Mental Helse. Dette må jeg nok gå flere runder på, både i Telemark og sentralt.

Jeg må gi meg her. Det var stimulerende å tenke høyt om disse problemstillingene sammen med deg og NAPHA. Du skal ikke se bort fra at jeg tar med meg Bent Høie og Erna Solberg til Trondheim i løpet av valgkampen.

Trond Giske og Ola Borten Moe skal ikke få stikke av med NAPHA-stemmene uten kamp! Halvparten av oss går tross alt på en psykisk smell før eller siden. Det er mange stemmer å kjempe om, det!

Med vennlig hilsen

Torbjørn Røe Isaksen

Stortingsrepresentant (H)”