Kommunepsykolog Birgit Valla vil skape fremtidens psykiske helsetjenester som leder for den nye Stangehjelpa. Følg med på reisen i hennes nye blogg her på napha.no.
Jeg har blogget før. For tre år siden avsluttet jeg en blogg jeg hadde hos psykologforeningen om livet som kommunepsykolog. Den siste teksten jeg hadde der handlet om hva folk ønsker fra de psykiske helsetjenestene. Jeg hadde i mange år innhentet tilbakemeldinger fra de jeg møtte. På bakgrunn av det begynte vi å bygge opp en tjeneste for barn og familier i Stange kommune. Så tok jeg meg fri fra bloggingen noen år for å skrive bok. I høst kom den, og den heter ”Videre – Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre.” Nå er jeg klar for å blogge igjen.
Jeg er så heldig at jeg har blitt leder for en enda større tjeneste, nemlig den psykiske helsetjenesten i Stange for barn, voksne og eldre. Alle aldre, alle slags problemer fra det veldig alvorlige til det helt forebyggende. Det er veldig spennende. Nå kan vi virkelig lære noe om hva det er folk som strever psykisk ønsker. Vi har kalt oss Stangehjelpa. Trenger du hjelp? Da er vi rette stedet. Det er egentlig et ganske modig navn. Vi fagfolk foretrekker oftest et mer faglig navn, godt innpakket i vårt stammespråk. Men vi ville ha noe folkelig, noe som hvem som helst kunne ha funnet på. Vi satte ned en arbeidsgruppe med folk fra tjenesten og folk med erfaring fra å motta hjelp. Gruppa ga oss mange gode råd både om informasjon, profilering, hvordan lage gode lokaler og til slutt navnet.
Det er spennende å være leder. Noen spør meg om jeg ikke savner å drive terapi og jobbe direkte med folk. Men jeg tenker ikke sånn på det. Det er egentlig de samme prosessene som foregår enten det er ansatte eller folk vi skal hjelpe. Hvordan få folk til å vokse og utvikle seg. Stangehjelpa har høye krav til kvaliteten på det vi skal levere. Det vi gjør skal være nyttig for folk. Hvis ikke får vi gjøre noe annet. Da må man ta vare på de ansatte. De er gullet i tjenesten. Vi måler alt vi gjør. Får folk det bedre? Oppnår de sine mål? Bruker vi ressursene våre effektivt? Slike spørsmål stiller vi oss. Og til sist: Hjelper det egentlig, dette vi driver med?
Det er bra å stille spørsmål. Man går gjennom hele utdannelsen for å lære å komme med svar, men egentlig burde vi lære å stille spørsmål. Da lærer vi mer, og vi finner på mer. Det utvikler vår kreativitet, og får oss til å gå utenfor de vante rammene. En av mine medarbeidere sa til meg at ”det er så deilig å jobbe i en tjeneste der alt er mulig”. Da ble jeg veldig glad. Jeg vil at vi skal være en tjeneste der alt er mulig. Det smitter over på de vi skal hjelpe. De begynner å tro at alt er mulig.
Mange temaer dukker opp når man leder en tjeneste som Stangehjelpa. Jeg vil dele dem med dere i denne bloggen, og komme med våre erfaringer og mine refleksjoner. Sammen kan vi skape fremtidens psykiske helsetjenester, som selvsagt skal være nærmest mulig der folk bor – i kommunene. Vil du slå følge?
Leder av Stangehjelpa, som baserer tilbudet sitt på tilbakemeldinger fra brukerne gjennom verktøyet KOR. Der er det en dør inn til hjelp, uavhengig av alder og alvorlighetsgrad på de psykiske helseproblemene.
Psykolog og spesialist i klinisk psykologi, utdannet ved NTNU.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
