-Pasientens livshistorie må være sentral i behandling av psykisk lidelse.
Det mener Marit Lindaas, fagutviklingssykepleier med master i klinisk helsearbeid. Lindaas jobber ved Vestre Viken Helseforetak avdeling Lier, og har forsket på bruk av historiefortelling eller narrativer i utredning og behandling av psykoser.
-Evnen til å skape historier er grunnleggende for den menneskelige eksistens. Svekkes denne evnen, svekkes vår identitet, sier Lindaas med henvisning til den amerikanske psykologen Daniel Stern.
26.mai holdt hun innlegget “Livshistorier og førstegangspsykoser”, under konferansen “Optimisme i møte med mennesker”. Konferansen ble arrangert i Drammen av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av psykiatriske sykepleiere.
-Hensikten er å gi pasienten mulighet for bekreftelse i det han eller hun forteller sin historie, og å konstruere en historie det går an å leve med. Historien skal bidra til å skape helhet, sammenheng, forståelse og mening i hans eller hennes situasjon. Miljøkontakten søker etter mestringsopplevelser i historien for dermed å kunne bruke opplevelsene konstruktivt, forteller Lindaas.
Hun baserer seg på det samme teorigrunnlaget som Paul Møller, som også hadde et innlegg på samme konferanse.
Lindaas betrakter historiefortelling som en måte å formidle følelser på, og la i sitt innlegg vekt på at vi allerede fra treårsalderen danner historier om hvem vi er.
-For at vi mennesker skal danne oss en identitet, er det nødvendig med bevitnelse og bekreftelse fra våre omgivelser, spesielt fra personer som er viktige for oss, sier hun.
Målet med å fortelle sin historie er at pasienten opplever anerkjennelse, delaktighet og selvforståelse. Lindaas har forsket på bruk av et verktøy kalt Kronologisk Livsløpsdiagram (KLD) i samarbeidet mellom pasient og miljøkontakt.
-Arbeidet startes tidlig i oppholdet, og gir en strukturert og kronologisk nedtegnelse av pasientens subjektive livs- og sykehistorie. Følelser, reaksjoner og opplevelser knyttet til disse hendelsene nedtegnes, drøftes og bearbeides, forteller Lindaas.
Hun understreker at metoden ikke bare kan anvendes i spesialisthelsetjenesten, men også kan være nyttig i psykisk helsearbeid på kommunalt nivå.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
