Skam, ensomhet og manglende kunnskap om hjelpetilbud. Det preger mye av hverdagen til innvandrere med spilleavhengighet.

Blå Kors spesialsyr nå et nytt møtested og behandlingstilbud for dem.

Problemer som følger med problematisk spilleadferd er stort sett de samme hos norskfødte som hos personer med minoritetsbakgrunn: Tankene handler stadig mer om spill, og det kan føre til mye gjeld og ensomhet.

Får flere problemer

Personer med minoritetsbakgrunn får samtidig noen tilleggsvansker: De føler ofte enda mer skam, noen blir mer isolerte og kjenner i mindre grad til hjelpetilbudene som finnes.

Ulik kulturforståelse og mangel på kunnskap om Norge gjør at det også tar lengre tid å skape tillit mellom behandler og spilleavhengig.

Dagtilbud

– Ensomhet og ofte utstøting fra egne miljøer gjør at de heller ikke har noen møteplass, sier prosjektleder og sosiolog Silje Marie Hirsch i Blå Kors Senter Oslo.

I tillegg til individuell behandling tilbyr Blå Kors derfor også et dagtilbud. Dette er en møteplass der brukerne kan få en prat med en miljøterapeut eller andre brukere uten å ha avtalt time på forhånd.

– Her kan vi samles over en tekopp eller lunsj og skape trygghet gjennom blant annet gruppetilhørighet og skjebnefellesskap, sier Hirsch.

Flest spiller i bingohaller

Gjeldsproblemene hos personer med minoritetsbakgrunn er like varierende som blant norskfødte. Noen skylder 30 000 kroner, andre en halv million. Ofte er det automater i bingohaller som skaper de største pengeproblemene for personer med minoritetsproblemer.

– Er man ikke integrert i storsamfunnet, og blir frosset ut eller velger å isolere seg på grunn av skam, er sjansen for psykiske problemer større, sier Hirsch.

Droppet ut

Blå Kors Senter har siden 2006 jobbet med å lage individuell behandling for personer i Norge som tilhører etniske minoriteter og som er spilleavhengige. I 2009 startet organisasjonen også gruppeterapi og miljøterapi for disse brukerne.

Flere av minoritetspasientene sluttet imidlertid før de hadde fullført behandlingen.

Blå Kors Senter så også at det er mange som har spilleproblemer, men likevel ikke søker hjelp.

Vil snu utviklingen

Nå vil de snu utviklingen på denne måten:

• Informere via ressurspersoner i minoritetsmiljøer om spilleproblemer.

• Hvis spill overtar styringen på tanker og økonomi, er det viktig at man vet at det finnes hjelp å få.

• Skolere behandlere hos Blå Kors om minoriteter og deres kulturer.

• Ansatt i satsingen hos Blå Kors har minoritetsbakgrunn.

• Lage en metodikk der det legges enda mer vekt på å bygge tillit, forståelse og aksept, enn tradisjonelt behandlingsopplegg for norskfødte.

Anbefalinger klare i 2012

Helsedirektoratet og Lotteritilsynet har gitt til sammen 1,3 million kroner til Blå Kors sitt arbeid med spilleavhengighet hos personer med minoritetsbakgrunn. Dette skal resultere i to rapporter om behandlingsmetodikk og informasjonstiltak for forebyggende arbeid. Disse skal være klare i mars 2012.

Nesten halvparten

Blå Kors har for øyeblikket 28 personer fra 16 land til behandling for spilleavhengighet. De kommer fra Nord-Amerika, Øst-Europa, Afrika, Midt-Østen og Asia. Totalt har Blå Kors i dag 73 personer med spilleproblemer til behandling. I 2009-2010 hadde Blå Kors 113 pasienter med spilleproblemer. Dette fordelte seg slik:

• 38 pasienter med minoritetsbakgrunn

• 75 etnisk norske

Når ut via radio

Ofte holder den kulturelle tradisjonen eller religiøse troen mange borte fra spilleproblemer på samme måte som med alkohol. I flere av minoritetsmiljøene er pengespill tabubelagt og mange spillere forteller ikke om problemet til sine nærmeste. Pengespill er ofte en usynlig avhengighet, og derfor klarer mange å holde det skjult lenge. Som ledd i det forebyggende arbeidet informerer Blå Kors nå gjennom en brosjyre som skal komme på 17 språk. De har også kontakt med leger, ressurspersoner i innvandrermiljøene, radiokanaler for innvandrere, Nav, asylmottak og introduksjonsprogram.