-Den ufattelige reisen kalte vi den første turen, forteller avdelingslederen fra Bodø. Nå ønsker hun at beboerne i bofellesskapet skal få mulighet til å reise hvert år, så vellykkete har sydenturene vært.
-Hadde vi tatt for strenge risikovurderinger på forhånd, er det ikke sikkert det ville ha blitt noen reise, sier Marit Larsen, avdelingsleder og psykiatrisk sykepleier.
Personalet og beboere i Vebjørn Tandbergs vei 14 valgte å satse: På reise, sol, varme, og opplevelser sammen. I 2010 dro de til Spania, året etter til Side i Tyrkia. Åtte av 18 beboere ble med på den første turen,12 ble med på den neste. Til Tyrkia var fem fra personalet med. I tillegg deltok en psykiater fra DPS'et, mest av interesse og for å lære.
-Beboerne er belastet med alvorlige psykiske lidelser, det kan for eksempel være psykoselidelser eller alvorlig selvskading. De trenger veiledning og støtte, men reisene har gitt et løft til alle, sier Larsen.
På Psykiskhelsearbeid.no kan du lese hele praksiseksemplet Sydenturene har styrket fellesskapet, skrevet av Marit Larsen og Ruth Hildegun Johnsen, også hun psykiatrisk sykepleier og medarbeider ved bofellesskapet.
Artikkelen, som tidligere er publisert i tidsskriftet Psykisk helse og rus, legger vekt på erfaringene og ikke minst verdien av å organisere feriereiser for et bofellesskap.
-Balanserer ansvaret
I bofellesskapet Vebjørn Tandbergsvei 14 arbeides det til daglige etter salutogenesisk filosofi og det legges vekt på mestringsopplevelser. Å dra på reise skulle være beboernes eget ansvar.
-Vi forsøker å balansere et passelig ansvar mellom beboerne og hjelperne. Jeg har tro på diskusjon, at vi kan snakke om det på forhånd. F.eks. tar de fleste ansvar for økonomien sin på turen, men hvis jeg vet at noen kan komme til å få problemer, tilbyr jeg meg å hjelpe. Individuelle hensyn er viktig, sier hun.
I oktober 2012 legger de ut på reise igjen, for andre gang til Tyrkia. Den første turen gikk til Spania.
-Det startet med at noen av beboerne begynte å snakke om at de ønsket å reise til Syden. Jeg har selv en leilighet i Spania, og tente på ideen. Vi begynte å planlegge, forteller Larsen.
Ledsagertilskudd fra Bodø kommune (lenke til Bodø kommune) gjør det økonomisk mulig.
Da denne ordningen ble lagt ned, måtte de finne nye kilder til finansiering. De drev kafe i en nedlagt kantine på Volden sykehjem der Oppfølgingstjenesten for rus og psykisk helse holdt til. I tillegg samlet de tomflasker, og saumfarte nettet etter billige flybilletter.
-Vi søkte også, og fikk, tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland, Skanska og en frivillig institusjon, sier Larsen.
Personalet får ikke ekstra lønn, men får ordinær lønn når de har vakt i løpet av reisen.
-Det vil si at har de to vakter denne uka så er det dette de får av lønn. Så dette er en stor dugnad, og ildsjelvilje. Men de fleste har vært med på alle tre reisene, og opplever turene som en sosial happening. Den dagen folk ikke vil reise fordi det er for dårlig betalt, må vi nok slutte med det, sier Larsen.
Forberedelsene starter lang tid i forveien. På møter blir kjøreregler og opplegg for turen diskutert i plenum.
Etter hjemkomst har bofellesskapet laget fotobøker og vist film.
-Vi har hatt familiedag der vi har vist bilder og film fra det vi har opplevd, sier Larsen.
Aldri vært på ferie
Nesten ingen av beboerne hadde vært på noen slik feriereise tidligere. Flere hadde aldri vært i utlandet. Psykiske lidelser og personlig økonomi kan gjøre det vanskelig å reise noe sted. Men, på turene mobiliserte de nye krefter.
På reisene har både personalet og beboere vist nye sider av seg selv.
Bor hver for seg
Den første turen var organisert med leiebil og mange felles aktiviteter. Neste tur endret de opplegget. De møttes til frokost på hotellet, og til noen felles middager, men ellers var dagens program mer opp til hver og en.
-Den første turen ble mer som »på jobb» hjemme. I fjor valgte vi i stedet å bo i separate leiligheter for personalet og beboerne, som delte leilighet to og to. Dermed ble det mer opp til brukerne å planlegge hva de ville gjøre. Vi fungerte som støttespillere.
I tyrkisk bad
I Tyrkia i fjor dro hele gjengen, bortsett fra tre, til et Hamam (tyrkisk bad). En utfordring å takle for noen av deltakerne, i følge Larsen.
-Et par av jentene har hatt selvskadingsproblematikk. Men også de ble med i badet, og etter badstue, manikyr og massasje dro vi alle fornøyde tilbake til hotellet, avslutter Larsen.
Les mer om erfaringene fra reisene i Larsen og Johnsens artikkel Sydenturene har styrket fellesskapet. Du finner den i sin helhet som praksiseksempel på Psykiskhelsearbeid.no.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
