Navn: Jon Audun Hovda        

Jobb: Teamleder ACT, Kristiansand/psykiatrisk sykepleier

Overtar stafettpinnen fra Trond Utheim i Trondheim ACT-team og legger ut på 10. etappe: 

-Hvordan jobber deres ACT-team? spør NAPHA.no

-Vi forsøker å jobbe så tett på ACT-modellen som mulig, med visse begrensninger. Vi har blant annet valgt å ikke være så opptatt av at alle miljøterapeuter skal treffe alle pasientene. Vi jobber likevel tverrfaglig ovenfor pasientene og tilstreber at alle ansatte skal mene noe om for eksempel opprettholdelse av tvangsparagraf eller ikke, før spesialist fatter vedtak.

-Vi har fokus på recovery og arbeid, og ser at vi sakte, men sikkert, får flere og flere av pasientene ut i en eller annen form for jobb.

-Ser du noen dilemmaer i måten et ACT-team arbeider på?

-Tvang er generelt vanskelig, og kanskje spesielt når det er knyttet opp mot religiøse vrangforestillinger, som vi ser en del av her langs ”bibelbeltet”. Hva er religion og hva er vrangforestilling?

-Ett annet dilemma er tiden vi bruker på dokumentasjon. Det oppleves til tider utfordrende å få dokumentert all aktivitet i journalsystem og på ulike skjemaer, istedenfor å bruke tiden sammen med pasienter.

-Skildre ditt team med tre ord:

Humørfylt, engasjert og stor arbeidskapasitet

-Hva er det beste med jobben din?

-Ingen dager er like. Det oppleves meningsfylt å jobbe i ett fleksibelt behandlingsopplegg med varierte oppgaver.

-Og hva er det verste?

-Det å være tett på ulike former for smerte og lidelse dag etter dag er til tider ganske vondt. Travle dager hvor man opplever å bli dradd i alle retninger.

-Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne for ditt ACT-team?

-Først og fremst pasienten selv. Deretter ulike sengeavdelinger på sykehuset, fastleger, pårørende, politi og NAV som er andre samarbeidspartnere vi har mye med å gjøre.

-Hva skal til for å få til et sammenhengende tilbud for brukere med alvorlige psykiske lidelser?

-Jeg har tro på forpliktende samarbeidsprosjekter mellom kommune og sykehus. Når det gjelder målgruppen for ACT, har tverrfaglige team med en maksgrense for antall av pasienter, satt inn mot spesifikke diagnosegrupper, i alle fall vist seg nyttig her i Kristiansand.

-Det hadde vært usedvanlig kult om våre pasienter fikk lovfestede rettigheter med hensyn til jobb gjennom NAV-systemet!

-Hvordan påvirker det møtet med brukerne å jobbe ”ute” og ambulant?

-Mitt inntrykk er at pasientene opplever større grad av autonomi når vi jobber ambulant. De kan velge å la være å lukke opp døren eller velge å treffe oss på ett sted de selv foretrekker. På den annen side, kan det dessverre også oppleves invaderende til tider, når bekymrede helsearbeidere oppsøker pasienter som helst vil være i fred.

-Vi som jobber ambulant får bedre kjennskap til hvordan pasienten fungerer hjemme, enn det  for eksempel legevakt og akuttavdelinger får. Dette hjelper oss til å ha mer ”is i magen”, og jeg mener vi unngår en del innleggelser på grunn av denne kjennskapen.

-Hvilke temaer diskuteres mest i ditt team?

-Behandlingen ovenfor pasientene diskuteres hele tiden. Det kan handle om medisinering, tvang, kosthold, søvn, arbeid med mye mer.

• Les mer om ACT-teamet i Kristiansand

• Les flere ACT-stafetter:

1.etappe: Moss  -Bra at hjelpen gis på brukerens arena

2.etappe: Sunnmøre  -Har mer kontakt med familie og pårørende

3.etappe: Bergen  -Hårfin forskjell mellom helsearbeider og støvsugerselger

4.etappe: Günerløkka  -Brukermedvirkning avgjørende for resultater

5.etappe: Kongsberg -Vi kjenner hver enkelt bruker veldig godt

6.etappe: Tromsø -Dilemma knyttet til tvang

7.etappe: Aust-Agder -50 prosent færre innleggelser

8.etappe: Skien -Behandlerne må ut av sin komfortsone

9.etappe: Trondheim -Gir en mulighet til å oppleve likeverdighet

11.etappe: Jæren -Ingen av oss er redde for skitt under neglene

12.etappe: Romsdal -Berikende å arbeide på brukerens premisser

13.etappe: Follo -Oppfattes som troverdige av pasientene

14.etappe: Nordmøre Skriver journal på ferga