Helsevesenet fokuserer på brukermedvirkning, og pasientene skal ta grep i eget liv. Det kan gjøre psykiske lidelser enda tyngre å bære, hvis man ikke lever opp til egne og hjelpeapparatets forventninger.
Det mener professor Arne Johan Vetlesen ved Det humanistiske fakultet ved Universitet i Oslo.
Under et dialogseminar om psykisk helsearbeid i endring, i regi av NAPHA og Fylkesmannen i Oslo og Akershus 28. november, tok han for seg hvordan begrep og pasienttenkning har endret seg:
Fra sykdom til mestring - fra ideologi til kunnskap - fra tvang til frivillighet - fra makt til likeverd - fra kvantitet til kvalitet.
-De færreste er mot slike endringer. Pasienten – eller brukeren – er i fokus. Dette er en individuell person som det må tas hensyn til, og han eller hun kan være aktiv og velge mål og opplegg for å mestre eget liv, sier Vetlesen.
Pasienten er i underlegenhet. Han har ikke full selvbestemmelse og myndighet i eget liv. Pasienten strever med noe, og har redusert evne til mestring og kontroll i eget liv.
Samtidig lever vi i en tid der voksnes rett til selvbestemmelse er det øverste samfunnsmessige ideal ideologisk og praktisk. Her har mestring i psykisk helsevern også kommet inn.
Da blir det en spenning mellom idealet selvbestemmelse og fenomenet lidelse, mener Vetlesen.
Asymmetri oppstår ved sykdom og skaper paternalisme. A vet bedre enn B hva som er best for B. Dette skjer ikke ved synsing eller tilraning av makt. Det skjer ved at A er fagperson og utdannet til å ta avgjørelser som er til beste for B, som ikke kan ta hånd om alt dette selv på grunn av mestringstapet sitt.
-Det betenkelige ved vår offensiv med økt brukermedvirkning og andre honnørord er alle mestringsforventningene. De kan oppleves som mestringskrav, som noe pasienten skal anstrenge seg for å leve opp til, til beste for en selv, sier Vetlesen.
Vetlesen mener pasienten da vil strekke seg mot noe som er moralsk riktig og likeverdig, men:
-Baksiden av dette er faren for skam for å ikke innfri, ikke ha krefter og oversikt eller troen på seg selv som skal til for at man skal kunne tre inn i likeverdighet, medbestemmelse og medansvar, sier Vetlesen.
Gir nye nederlag
Det man egentlig trenger er at noen tar over for en stund, som kan avlaste, ta noe av byrden slik at man ikke alltid må utføre mestring.
-Ikke alle som er psykisk syke kan stille opp i en mestringsbestilling. For disse gjør man en stor bjørnetjeneste ved å gi inntrykk av at det forventes noe av dem som de i praksis ikke kan innfri. Derfor kan brukermedvirkning oppleves som sten til byrden, som en ekstra belastning som utløser skam og som truer vår verdighet, sier Vetlesen.
Arbeidsgruppen består av representanter fra Eidsvoll, Enebakk, Oppegård og Bærum kommune, samt Mental Helse Akershus, NAV Akershus, NAPHA og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Tema 28. november var psykisk helsearbeid i endring. 48 personer fra 17 kommuner var påmeldt.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
