Valgte ut personer som kunne stille opp når han trengte det
Dagene til "Andreas" var fylt med kaffe, røyk og angst. Kona måtte gjøre gårdsarbeidet.
Løsningen kom da "Andreas" laget nettverk av privatpersoner som stilte opp når han trengte det.
"Andreas", som er i slutten av 30-årene, tok over farsgården i Valdres for ti år siden.
Trebarnsfaren har psykiske problemer, særlig angst. Selvtilliten er lav. Han grubler mye.
Sykdommen har gjort ham 80 prosent uføretrygdet. Mesteparten av jobben på gården må utføres av kona "Ingrid".
150 personer i Valdres har de ti siste årene fått nettverksmøter etter modell fra Valdresprosjektet.
Alle har hatt angst, dobbeltdiagnose, nevroser eller lignende.
De har vært henvist til prosjektet via DPS Gjøviks avdeling i Valdres, eller via psykisk helsetjeneste i kommunene i Valdres.
Tungsinnet til "Andreas" påvirker hele familien. Til slutt spør eldstedatteren tanten sin hva som feiler pappa.
- Jeg visste ikke hvor mye jeg skulle fortelle, sier tanten i nettverksmøtet.
Nettverket har "Andreas" selv valgt ut. Det består av ham selv, gårdens regnskapsfører, kona "Ingrid", "Ingrids" far, en god kamerat, en nabo, "Ingrids" søster, pluss en ansatt i Valdresprosjektet.
I løpet av åtte måneder møtes de like mange ganger.
Nettverksmøtene har vært initiert av fagpersoner, men deltakerne på møtene har vært plukket ut av pasienten selv.
Det kan være ektefelle, søsken, foreldre, naboer, kolleger eller andre pasienten mener kan bidra - eller som har nytte av å høre pasienten fortelle.
I tillegg deltar ansatte fra det lokale helsevesenet, hvis pasienten ønsker det.
De startet med det som kanskje var enkleste tema; hvor mye skulle datteren få kjennskap til.
"Andreas" var enig i at åpenhet er viktig, men vanskelig å få til.
Noen mente helsesøster burde involveres, men "Andreas" ville ta praten med datteren selv.
I prosjektet ”Valdres i Nettverk” skal Folkehelseinstituttet kartlegge erfaringene med nettverksmøter, og om dette hjelper i forhold til andre tilbud i helsevesenet for pasienter med en psykiatrisk diagnose.
Pasienter og pårørende skal svare, og de vil få hjelp til dette hvis de ønsker det.
Derfor skal Folkehelseinstituttet også utdanne lokale intervjuere og veiledere.
- Jeg blir fortere sliten enn andre og klarer ikke å delta på så mange ting, forklarte "Andreas" datteren.
- »E treng ikkje veta meir e, far», svarte hun.
- Nettverksmøter passer særlig når problemene knyttes til hjem, familiemedlemmer, arbeidsgiver, naboer og venner og når det trengs åpenhet, sier psykiatrisk sykepleier og enhetsleder Unni Rasmussen.
Hun jobber ved DPS Gjøvik dag- og døgnenhet Valdres.
"Andreas" ville gjerne ha råd fra helsepersonellet i teamet om hvordan han skulle snakke med datteren.
Dette kunne de ikke gi, fordi de kjente lite til "Andreas" og forholdet til datteren. Det var fare for at de kunne gi kjappe svar, som kunne vise seg å være feil.
Det var viktigere at det ble lagt til rette for at "Andreas", familien og nettverket snakket sammen.
Nettverksmøter trenger ofte først et innledende møte for å bli enige om hvem pasienten vil invitere fra sitt nettverk.
Det er ingen agenda for møtet. Målet er åpen dialog.
- En viktig konsekvens av møtene er at pårørende og venner forstår mer av pasientens liv og utfordringer, sier Rasmussen.
På det neste møtet tok kona "Ingrid" opp det som viste seg at "Andreas" hadde ønsket - men ikke turt å si høyt:
- Vi selger jorda, sender dyrene til slakteriet, blir boende i huset vårt og får nytt arbeid utenfor gården.
"Andreas" kan nesten ikke tro det han hører.
Svigerfaren, som tidvis hadde nesten sittet med ryggen til de andre i gruppa, håpet at samdrift kunne være løsningen. Nå melder han seg ut og slutter å komme på nettverksmøtene.
- Det var viktig for meg å vise ham at jeg ikke er en slabbedask, tenker "Andreas" likevel. Han håper at møtene har åpnet svigerfarens øyne om de psykiske problemene.
"Valdres viser veg" bygger på flere tidligere prosjekt.
De to første involverte DPS Gjøvik, Land, Valdres og Nord- og Sør-Aurdal-kommuner.
I det neste prosjektet ble Gjøvik kommune og Øystre Slidre kommune sammenlignet for å se forskjeller på bykommune og landkommune. Her ble også Høgskolen i Gjøvik trukket inn for å kartlegge erfaringene.
"Andreas" vingler. Hva om de kan beholde dyrene og leie inn en maskinentreprenør til å drive jorda?
Broren til "Andreas" innvender:
- Da vil du bare gå og se på alt som burde vært gjort, og du er like langt.
Møtene kan vare fra én til noen timer.
Pasienten velger selv hvor og hvor ofte de skal møtes.
Ofte er det behov for å møtes på kort varsel når problemene tårner seg opp.
To uker senere blir nettverksgruppa oppringt. "Andreas" har fått kalde føtter.
Regnskapsfører og kona stiller opp. "Ingrid" hadde fått ny jobb, men ikke han. Nå var han redd at han skulle gå arbeidsledig og tankene blir mørke og tunge.
Teamet tilbød seg å sjekke opp hva som hadde hendt med jobben "Andreas" kunne få. Det var nok til at "Andreas" falt til ro.
Nettverket skal også kunne være en hjelpende praktisk hånd.
"Andreas" fikk etter hvert jobb. Familien kunne for første gang på lenge reise på ferie.
- I "Andreas" sitt tilfelle er det lite trolig at et tradisjonelt hjelpetilbud fra helse- og sosialvesen kunne ha hjulpet like godt. Dessuten er det private nettverket nå etablert og kan stille opp hvis "Andreas" skulle trenge det, sier Unni Rasmussen.
- Dæ æ ekkelt at mange skal veta om probleme våre, men dæ æ bra mæ nettverksmøto, sier "Andreas".
Hendelsene i "Andreas" sitt nettverk er hentet fra rapporten ”Nettverksmøtet - det er jo helt naturlig” fra Valdresprosjektet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
