-Jeg var klar til å gå av som statsminister, men fulgte rådet om å søke hjelp, forteller Kjell Magne Bondevik.
Det er ikke så ofte Kjell Magne Bondevik deler sin personlige historie.
På konferansen Forskning nytter i Oslo i dag, 6. mars, fikk likevel forskere, politikere og fagfolk høre mer om hvordan han strevde med å finne tilbake til arbeidshverdagen og de store ansvarsoppgavene etter å ha vært sykemeldt midt i sin første periode som landets statsminister.
31. august 1998 meldte Statsministerens kontor at Bondevik var sykmeldt på grunn av en depressiv reaksjon.
Ville gå av
-Jeg var klar til å gå av som statsminister, så langt nede var jeg, men legen min rådet meg til å søke hjelp først, sa Bondevik.
Hvile, stillhet, fysisk aktivitet, samtaler med venn. Dette som vi vet har betydning, ble resepten også for Bondevik.
-Vi reiste på fjellet, og der tok en venn meg med ut på tur. Det var Walking and Talking-terapi. I begynnelsen orket jeg ikke gå mer enn 50-100 meter. Litt etter litt orket jeg mer.
Som topp-politiker stod han i sentrum av begivenheter, og var vant til å tåle trykket fra media. Med ett var bare ved lyden av Dagsrevyens vignett forbundet med angstopplevelser.
-Jeg måtte gradvis vende meg til det igjen, og valgte å lytte til Nitimen på radio, noe jeg antok ikke ville by på de aller største sjokkopplevelsene, sa han.
-Jeg har lært om viktigheten av å kunne kjenne på svakhet og kunne vise svakhet, og det at jeg valgte å være åpen bidro til at jeg kom tilbake i arbeid.
Et av Bondeviks viktigste budskap er at psykisk sykdom må avmystifiseres, og behandles med samme status som somatisk sykdom.
-Folk som har vært psykisk syke kan komme tilbake i arbeid – i like stor grad som folk som har vært somatisk syke, sier Kjell Magne Bondevik.
Bondevik fikk omlag 1000 brev med respons fra folk i løpet av tre-fire ukers periode. I ettertid mener han at åpenhet hjalp ham på veien tilbake til hverdagen.
-Jeg var i en privilegert situasjon, fikk raskt den faglige hjelpen jeg trengte, men likevel var det støtten og omsorgen fra familie og venner som betydde mest, sier Bondevik.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
