-Dette spørsmålet mener jeg vi bør stille oss oftere, sa Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre på Forskning nytter-konferansen.
-Forskningen på sykdommer er viktig. Den blir ivaretatt, og går sin gang. Det jeg ønsker meg mer av, er forskning på de komplekse samfunnsmessige årsakene og sammenhengene, sier Jonas Gahr Støre til NAPHA.no.
Under Forskning nytter 2013, 6. mars, avsluttet han konferansen med en tale, der han understreket at konferansens tema er at vår tids viktigste, nemling kunnskap om vår psykiske helse.
Les Hele talen Jonas Gahr Støre holdt til Forskning nytter-konferansen på Regjeringen.no
I talen sa Gahr Støre blant annet at programmet for psykisk helse er det nest største i Forskningsrådets helse-portefølje.
Men, han mente også at samfunnsdebatten ikke tar kraftig nok tak i at vi trenger mer kunnskap og mer forskning.
Han sa at psykisk helse hører med i satsingen på forebygging, og spurte: Hvordan forebygger vi de psykiske lidelser som lar seg forebygge?
-Til dere vil jeg spørre: Er kunnskapen god nok? Det ligger i spørsmålet at jeg mener svaret er nei, sa Gahr Støre.
Overfor Napha.no trakk han også frem arbeidsliv og sammenhengene mellom rus- og psykisk lidelse som viktige tematiske områder å skaffe mer kunnskap om.
Gahr Støre pekte på kommunenes ansvar. I helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene fått medvirkningsansvar for forskning.
-Det betyr ikke at de har plikt til å forske, men å legge til rette for forskning. Det kan være å synliggjøre forskningsbehov på et område, eller å skaffe data som forskere ved universiteter og høyskoler kan bruke, sa han.
Han understreket at vi må se sammenheng mellom forskning, kunnskap og praksis.
-I stortingsmeldingen God kvalitet – trygge tjenester, har vi rettet oppmerksomheten mot kunnskapsbasert praksis. Vi sier at forskning og oppdatert kunnskap bør ligge til grunn for beslutninger i klinisk praksis, i forvaltningen, i planlegging, og i politikken, sa han.
Den nye kunnskapen forsking frembringer må være lett tilgjengelig for praksisfeltet.
-Resultater av ny forskning må formidles i et forståelig språk som gir mening for de som skal bruke resultatene til å utvikle bedre tjenester, sa Gahr Støre.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
