Psykologspesialist Belinda Ekornås har i en fersk doktorgradsdisputas  lagt fram at behandling av psykiske vansker hos barn bør inkludere venneforhold, selvfølelse og motoriske fungering. 

Små supermenn

Barn som er engstelige eller har atferdsvansker sliter med venner, føler seg mindre akseptert av jevnaldrende barn og synes de er dårligere i sport. De viser dette i praksis på ulike måter.

Guttene med atferdsvansker blåser opp selvbildet sitt utad og blir små supermenn. De har ofte fått mye kritikk og kjeft. For å forebygge dette gir de inntrykk av at de er på høyde med alle situasjoner. Engstelige barn trekker seg ofte inn i seg selv og blir tause. Angst er ofte vedvarende eller kommer igjen i ulike sårbare faser i oppveksten.

Åpner for andre lidelser

-Angst er sammen med depresjon den hyppigst forekommende psykiske vansken. Angst kalles ofte "gate opener". Den blir en port som åpner for andre psykiske lidelser senere i livet, der de mest vanlige er depresjon og avhengighetslidelser som varer inn i voksenalderen, sier Ekornås.

Hun har vært tilknyttet Barn i Bergen-studien ved Regionalt Kunnskapssenter for Barn og Unge (RKBU Vest). I dag er hun ansatt ved Follo BUP, Akershus Universitetssykehus.

Keitete med ball

Ekornås har gjort tre delstudier med barn fra Barn i Bergen-undersøkelsen. Hun undersøkte først en mindre gruppe barn med angst. De fikk spørsmål om hvordan de mestret fysiske aktiviteter, og om de følte seg akseptert av jevnaldrende. Motorikken deres ble også testet. Konklusjonene var blant annet: 

• Gutter med angst fortalte at de følte seg mindre akseptert av jevnaldrende og dårligere i fysiske aktiviteter enn barn uten angst.

• To av tre engstelige gutter strevde motorisk.

• Selv uten motoriske vansker følte engstelige jenter seg dårlige i sport og lite sosialt aksepterte.

I en studie av 5073 barn fra 11 til 13 år fant Ekornås at både barn med emosjonelle vansker, hovedsakelig angst, og barn med atferdsvansker strevde med venner og følte seg lite sosialt akseptert. Selvfølelsen til barna med atferdsproblemer var realistisk i forhold til venneproblemene deres, i følge foreldre og lærere, mens engstelige barn hadde en sosial selvfølelse som var dårligere enn venneproblemene deres skulle tilsi.

Lærere rapporterer færre venneproblemer hos de engstelige barna enn hos barn med atferdsvansker.

Strever med venner

-Barn med psykiske vansker strever i venneforhold, og engstelige og triste barn har spesielt lav selvfølelse. Venneproblemene deres oppdages ikke i skolen i samme grad som hos barn med atferdsvansker. Det kan skyldes at urolige barn får mer oppmerksomhet fordi de skaper støy og tiltrekker seg oppmerksomhet, sier Ekornås.

En ubehandlet angstlidelse hos barn kan føre til senere angstvansker, depresjon og avhengighetslidelser som voksen.

-Atferdslidelser som får fortsette kan gå over i kriminalitet eller til andre psykiske vansker eller avhengighetslidelser. Forebygging og tidlige tiltak vil med andre ord kunne være med på å hindre at de utvikler alvorligere symptomer eller andre psykiske eller avhengighetslidelser i voksen alder, sier Ekornås.

Hun mener at behandling av psykiske vansker hos barn bør inkludere venneforhold, selvfølelse og motoriske fungering.

-Barn og unge må bli sett for hvem de er og for det de faktisk mestrer, også de barna som er engstelige og lite synlige eller de som fremstår som ”supermenn”. De må få bekreftelse som den personen de er, og ikke for rollen de har gått inn i. Hvis ei engstelig jente, som har dårlig selvbilde og opplever at hun har få eller ingen venner, ikke blir sett så kan dette føre til at hun unngår sosial kontakt og utvikler angst og depresjon. Disse lidelsene er største direkte og indirekte årsak til at voksne faller utenfor arbeidslivet og blir uføretrygdet, sier Ekornås.

Trenger støtte

Hun oppfordrer helsepersonell, lærere, barnehageansatte og foreldre om å styrke barnet gjennom å vektlegge det barnet har mulighet for å mestre.

-I mange tilfeller har den tause jenta flere venner enn hun tror, og gutten behøver ikke være brautende for å gi inntrykk av at han kan eller er noe mer enn seg selv. Men barna trenger de voksnes hjelp til å styrke selvfølelsen og få utviklingsstøtte, sier Ekornås.