Rekordmange pasienter reiser søksmål for å få tvungent psykisk helsevern opphevet. Seks av ti saker avvises eller bortfaller fordi pasienten trekker saken, eller fordi det tvungne vernet opphører.
De siste fem årene har det vært tatt ut stevning 168-187 ganger hvert år fra pasienter som vil ha tvungent psykisk helsevern opphevet. 21. november i år var antall saker for 2013 kommet opp i 203.
I 2001 var det 88 stevninger.
–En mulig årsak til økningen er at pasientene har blitt mer bevisste på sine rettigheter, sier seniorrådgiver Vårin Hellevik i Avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.
Tallene ble lagt fram på Hamarkonferansen nylig.
Det ble det fremmet klage – altså ikke søksmål - på 60 prosent av vedtakene om tvungent psykisk helsevern i 2012. Ni prosent fikk medhold, 50 prosent ble avvist eller fikk avslag og 41 prosent ble trukket.
I vedtak om tvungen observasjon i 2012 ble det fremmet klage på ni prosent av vedtakene. Syv prosent fikk medhold, 38 prosent ble avvist eller fikk avslag. 45 prosent ble trukket.
Advokat og menneskerettighetsrådgiver Gro Hillestad Thune var medlem av den europeiske menneskerettighetskommisjonen i årene 1982-1998. Hun mener at det generelt er for dårlig undervisning om menneskerettighetene i Norge. Det gjelder ansatte i NAV, helsepersonell, politi og i domstolene, blant annet.
–Konsekvensen er at vi tror menneskerettighetene i Norge ivaretas av seg selv. Når formålet er godt og myndighetene er inne i bildet, så oppstår det en blindhet. Vi er langt bak land vi kan sammenligne oss med, sier Thune, som har skrevet lærebok om menneskerettigheter i helsesektoren.
Thune mener menneskerettighetene i det internasjonale lovverket kan være verktøy for god menneskebehandling i utfordrede situasjoner, blant annet i psykiatrien.
– En overlege på psykiatrisk klinikk skrev til meg at de fulgte menneskerettighetskonvensjonene i sin praksis. Men visste han det? Kunne han artiklene i internasjonale konvensjoner? Ikke alle ser det som nødvendig og viktig å ha slik kunnskap, sier Thune.
– Jeg er overbevist om nytten av internasjonale reglers betydning, også i psykiatrien, sier overlege Marianne C. Kastrup ved Psykiatrisk Center i Ballerup i Danmark.
Kastrup er medlem i WHOs ekspertkomité innen psykisk helse. i Norge har hun vært engasjert av Norges forskningsråd og forskningsprogram innen rus og psykisk helse.
Ikke alle deler i praksis Kastrups syn på internasjonale regler. En av tre danske psykiatere kjenner for eksempel ikke til Madrid-deklarasjonen.
Gro Hillestad Thune vil at psykisk helsevern må snakke om det som er feil.
– Feil er uunngåelig. Og pasienter har rettigheter. Da er det noen som har plikter. Som helsearbeidere. Å håndtere feil på en åpen måte uten å henge ut ansvarlige kan føre til at ting blir bedre, sier Thune.
Kastrup viser til Norges menneskerettighetstradisjon med Nordahl Griegs utsagn: ”Edelt er mennesket, jorden er rik. Finnes her nød, skyldes det svik”.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
