-Økt faktainformasjon kan redusere stigmatisering. Det er veldig lett å klistre enkle merkelapper på folk som er i sårbare grupper, sa assisterende helsedirektør Øystein Mæland da han avrundet kongressen "Rus og psykisk helse" denne uka.
Mæland snakket i avslutningsinnlegget om veien videre, om positive trender innen rus og psykisk helsefeltet, men også om utfordringer og forhold det er viktig å satse enda mer på.
-Vi må gjøre mer av det som virker og slutte å gjøre det som ikke virker, formidlet han.
Mæland trakk i innlegget frem en del positive trender innen feltet. Han sa at det de siste årene har vært en nedgang i ventetider, særlig i forhold til barn og unge, samt at det har vært en nedgang på omkring seks prosent i forhold til tvangsinnleggelser innen psykisk helsevern. Det har også vært en nedgang i ungdoms alkoholbruk, ifølge Mæland.
-Dette er gledelig i et forebyggingsperspektiv, sa Mæland om den reduserte alkoholbruken.
Han viste også til at man kan se en økning i poliklinisk og ambulant virksomhet i spesialisthelsetjenesten, samt at kompetansen i feltet er økende men med behov for å styrkes ytterligere.
Mæland var også opptatt av at det fremdeles er utfordringer i feltet, og trakk da særlig frem behovet for mer brukermedvirkning.
-Vi trenger et mer aktivt forhold til brukermedvirkning og brukerkompetanse, poengterte han.
Samtidig understreket han at vi må fremme selvstendighet og mestring i enda større grad, at vi må få bedre tilgang på gode og trygge botilbud, samt at vi må øke deltagelsen til mennesker med psykiske vansker både i utdanning og arbeid.
Tidlig intervensjon og økt satsing på forebygging var også sentrale momenter Mæland formidlet i sitt innlegg, i forhold til utfordringene vi står ovenfor innen psykisk helsefeltet.
-Vi må bli flinkere til tidlig intervensjon. Særlig i forhold til at man ikke bør gå lenge med en ubehandlet psykose, men også på andre områder som rusbehandling.
Tilgjengelige og sammenhengende tjenester med god kvalitet fremhevet han også. Han sier at brukerne ikke alltid har en opplevelse av at dette samarbeidet er godt. I denne sammenheng trakk han frem en brukerundersøkelse gjennomført av Kunnskapssenteret på vegne av Helsedirektoratet i 2013, hvor over halvparten mente de har fått god hjelp til å mestre rusproblemene. 10 prosent oppgav imidlertid at hjelpen i liten grad hadde opplevdes tilfredsstillende.
-Målet er at pasienter, brukere og pårørende vet hvor de kan få hjelp når de trenger det.
Videre trakk han frem at vi er på god vei på mange områder i Norge, og at vi har et godt utgangspunkt for å bevege oss videre.
-Jeg møter mye optimisme blant fagfolk. Vi forventer at det blir mye som kommer til å skje på dette feltet, og gode muligheter for å løfte oss ytterligere.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
