Forskning på psykisk helsearbeid skal i større grad involvere kunnskap fra brukere og pårørende, men hvordan få det til? Dette diskuteres på NAPHAs forskningskonferanse 2014.
-Hvis brukere og pårørende involveres mer i forskningen på psykisk helsearbeid vil det kunne gi oss andre perspektiver og problemstillinger, antakelig også andre resultater av forskningen, sier Arve Almvik, faglig rådgiver i NAPHA.
I fag- og tjenesteutviklingen har allerede brukermedvirkning fått større plass, og det er naturlig at forskningen følger etter, men hvordan?
95 personer (forskere, brukere og pårørende) deltar på konferansen Å forske med eller forske på – om forskning på psykisk helsearbeid 21. og 22. oktober. Arrangører er NAPHA i samarbeid med Erfaringskompetanse, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Stord/Haugesund og Tvangsforsk. 18 forskning- og utviklingsprosjekter presenteres som foredrag på konferansen, og 15 av disse også i en posterutstilling.
-Vi har lett etter forskningsmiljøer, som allerede driver med samarbeidsorientert forskning. Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitet i Agder er blant dem.Spesialisthelsetjenestens forskningsmiljøer er representert ved blant andre Ahus og Sykehuset Innlandet. Brukere og pårørende som har deltatt i forskning- og utviklingsprosjekter kommer også, sier Turid Møller Olsø, faglig rådgiver i NAPHA.
Eva Svendsen, seniorrådgiver i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gjort en minikartlegging/stikkprøve i forskningsfeltet.
-Få forskningsprosjekter til nå har involvert bruker- og pårørende som medforskere gjennom hele forskningsprosessen, så dette er noe som er i begynnelsen, dette med å ha brukere med i hele prosessen i alle fall, sier Svendsen.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har bygget opp en egen utdanning som skal øke brukere og pårørendes forskerkompetanse, slik at de kan delta i forskningsprosjekter. Til konferansen kommer forskningsmiljøer som allerede har drevet brukerinvolvering, samarbeidsforskning eller deltakerbasert forskning, som det også kalles, en god stund. Disse kan presentere metoder, mens andre er i startfasen av forskningsprosjektet og ønsker tilbakemelding for å forbedre prosjektene.
Eva Svendsen er spent på om det kommer opp mer nyanserte refleksjoner rundt utfordringene og fordelene med brukerinvolvering i løpet av konferansen.
-Jeg håper at dette miljøet – de som representerer dette kunnskapssynet- blir viktigere. At en slik konferanse kan være et steg i riktig retning. Min visjon – eller intensjon – med å være med på dette arrangementet er at forskningen skal ligge tett opp til brukernes behov for å gjøre tjenestene best mulig, sier Eva Svendsen.
Fagfeltet psykisk helsearbeid er komplekst, og at det ikke finnes gitte svar på hva som er god hjelp.
-Brukeres – og pårørendes kunnskap og perspektiv blir vesentlig for forskningen. Dette er understreket flere steder i det siste. Blant annet gjør kommunepsykolog Birgit Valla det i sin nye bok sier Arve Almvik.
Arrangørene av konferansen håper konferansen vil inspirere flere:
-Kanskje får vi se flere samarbeidsprosjekter som brukere og forskere, sier Turid Møller Olsø i NAPHA.
UTFORDRING: -Betydningen av egenerfaring og subjektive opplevelser er ikke anerkjent av forskningen. Dette er holdninger vi må endre på, mener Bengt Karlsson, professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, som er blant arrangørene av konferansen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
