14 kommuner fra Rogaland og Vest-Agder har satt seg mål om å bedre samarbeidet med brukerne,samarbeid mellom tjenestene, heve kompetansen og forebygge mer. Det skjer gjennom KS Læringsnettverk.
-Dette har jeg aldri opplevd tidligere. Disse kommunene erkjenner hva de kan, men sitter i tillegg i plenum og erkjenner hva de ikke får til. De er modige. Dette er nytt!
Det sier Linda Øye, nestleder i Mental Helse, som var tilstede under Læringsnettverk Psykisk Helse og Rus for Sør- og Vestlandets første samling i Stavanger i dag, der kommune presenterte sine mål om forbedring.
De 14 kommunene fra Rogaland og Vest Agder vil først og fremst forbedre seg på følgende områder, og det er et poeng at målene er utarbeidet på bakgrunn av en kartlegging kommunene har gjort over hva brukerne ønsker av forbedring:
Samarbeid med brukere, spesielt gjennom styrking av brukermedvirkning i tjenestene. Informasjon om tilbud og rettigheter, og tilgang til bolig og tjenester skal også gjøres mer tilgjengelig.
Samarbeid mellom tjenestene. Bedret kommunikasjon og kjennskap til hverandres tilbud, avklarte forventninger, og respekt for ulikhet blant annet i kultur.
Kompetanseheving
Aktivitet og arbeid som tiltak i tjenestene
Forebygging
-I forberedelsesfasen til forbedringsarbeid er det svært viktig å sette konkrete mål, understreket Toril Bakke fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Bakke holdt et innlegg om systematisk forbedringsarbeid.
Erik Torjussen, A-Larm, og medlem av prosjektgruppen oppfordret i sitt innlegg helsepersonell til å samarbeide med brukerorganisasjonene.
-Vi kan avlaste dere, og vi har til og med åpent utenom ordinær arbeidstid, sa Torjussen.
Linda Øyes innlegg handlet om holdninger, relasjoner, motivasjon og håp. Hun utfordret de ansatte i tjenestene til å være kritiske til sin egen språkbruk.
-Et begrep som individuell brukermedvirkning, for eksempel. Det er frekt! Jeg eier mitt liv, jeg medvirker ikke. Det er dere helsepersonell som kan medvirke i perioder. Et annet ord er personlighetsforstyrrelse. Hvem er det som blir forstyrret? Og hvilken personlighet er det som er malen? Dette må vi få bort,» sa Øye.
NAPHA, ved faglig rådgiver Gretha Helen Evensen snakket om muligheter og utfordringer knyttet til samhandling. Det ble sett på ulike modeller og prinsipper for samhandling, og AFIs rapport Samspill eller svarteperspill ble presentert.
Engasjementet under samlingen er stort, ikke minst i gruppearbeidet mellom innleggene, hvor de lokale «forbedringsteamene» jobber med lokale utfordringer. Prosjektleder Pernille Næss er fornøyd sammensetningen av folk:
-Teamene er bredt sammensatt, av tjenester på førstelinjenivå, NAV og en rekke DPS. Det mest gledelige er at så mange kommuner har fått med seg personer med erfaringskompetanse, uttaler prosjektleder Pernille Ness.
Dag to av samlingen (24. oktober) blir det innlegg om veilederen Sammen om mestring og Recoverybasert praksis. I tillegg fortsetter gruppene med systematisk forbedringsarbeid og jobbing i team.
KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten startet høsten 2014 et læringsnettverk for kommunene på tjenesteområdene rus og psykisk helse.
Visjonen er å snu tenkingen fra ”Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?” med vekt på det gode pasientforløpet.
Læringsnettverkene, som er finansiert av Helsedirektoratet, arrangeres og ledes av KS i tett samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene.
Prosjektgruppen består i tillegg til KS og kunnskapssenteret av representanter fra A-Larm, Mental Helse, Erfaringskompetanse og NAPHA.
Kommunene møter i nettverket med egne «forbedringsteam», sammensatt av de ulike tjenestene i kommunen, brukerrepresentant og samarbeidsparter som DPS og NAV.
Målet for Læringsnettverket Gode pasientforløp psykisk helse og rus er å bevege tjenestene til å spørre Hva er viktig for deg i stedet for «Hva er i veien med deg?
Læringsnettverkene, som er finansiert av Helsedirektoratet, arrangeres og ledes av KS i tett samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene.
Prosjektgruppen består i tillegg til KS og kunnskapssenteret av representanter fra A-Larm, Mental Helse, Erfaringskompetanse og NAPHA.
Kommunene møter i nettverket med egne «forbedringsteam», sammensatt av de ulike tjenestene i kommunen, brukerrepresentant og samarbeidsparter som DPS og NAV.
PERNILLE NÆSS, prosjektleder (KS): Har invitert inn brukerorganisasjoner, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse og NAPHA i planleggingen av nettverkssamlingene.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
