Relasjon, ferdigheter og trening er komponenter i kognitiv miljøterapi. Under Schizofrenidagene i Stavanger ga psykolog og 1. amanuensis Tore Aune et innblikk i terapien, mens helsetjenesteforsker Marit Solbjør la fram oppsummert forskning og dokumentasjon på effekt.
-Terapeutens oppgave er å veilede, guide, spørre og motivere til å gå ut for å prøve å skape små forandringer, sier Tore Aune.
Under Schizofrenidagene i Stavanger 6. november holdt Tore Aune (psykolog og 1. amanuensis, HINT) og Marit Solbjør (sosiolog
og helsetjeneste-forsker, NTNU og Trøndelag forskning og utvikling) et foredrag om kognitiv miljøterapi.
Marit Solbjør er en av to forfattere av en forskningsbasert kunnskapsoppsummering om kognitiv miljøterapi, utgitt av NAPHA i 2013.
Kognitiv terapi bygger på Carl Rogers’ og Chicagoskolens humanistiske tilnærming til psykologi.
-Det grunnleggende skjemaet for hvordan vi oppfatter ting, preger oss hele tiden. Vi tar det med oss ut, sa Aune.
Den aktive tilnærmingen er essensen i miljøterapien.
-Pasienten skal lære seg ferdigheter, bygge erfaringer. Som terapeuter prøver vi å hjelpe pasienten til å bli nysgjerrig på seg selv, og til å bli en god problemløser, sa Aune.
Han trekker frem rollespill som eksempel på metoder som er lette å bruke ute i miljøet.
En grunnstein i kognitiv miljøterapi er hjemmeoppgaver.
-Den viktigste terapien er den som foregår mellom timene. Når terapeut og klient møtes, spør terapeuten hvordan det har gått med oppgavene og hva som har vært viktig for pasienten, sa Aune.
Han mener det er en forutsetning for at det skal virke er at både terapeut og klient forstår den kognitive modellen. Derfor må vi drive opplæring.
-Skal vi implementere kognitiv miljøterapi i en avdeling, må alle, absolutt alle, gå på kurs og kjenne til begrepene, det være seg vaktmestere, psykologer eller pasienter, sier Aune.
Marit Solbjør fant eksempler på dokumentert effekt av kognitiv miljøterapi da hun jobbet med kunnskapsoppsummeringen om kognitiv miljøterapi for NAPHA. Tilsammen fant hun 32 publikajsjoner, som var forskningarbeider, erfaringsbaserte beskrivelser og/eller teoretiske drøftinger.
-De få effektstudiene om kognitiv miljøterapi vi kjenner til, indikerer en effekt av kognitiv miljøterapi på global fungering og livskvalitet. I tillegg viser de redusert grad av psykopatologi, og økt funksjon, bedring i angstnivå, mindre depressive symptomer og økt selvfølelse etter behandlingen, sa hun.
-En studie fra Nederland som inkluderer 49 pasienter, konkluderer med positiv effekt fra behandling med kognitiv miljøterapi på depresjon, mistillit, fientlighet og sosial fungering, forteller Marit Solbjør.
Etter to og et halvt år med behandling hadde pasientene også mindre sannsynlighet for å reagere med angst, sinne eller vold.
Blant andre tydelig positive resultater, er funn i en dansk studie om effekt på bruk av tvang:
-Antallet tvangshendelser gikk ned fra 747 til 193 på de årene det ble gjennomført behandling med kognitiv miljøterapi. Dette gjaldt både tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering og Antall pasienter som ble utsatt for tvang gikk også ned fra 30 til 10, forteller Solbjør.
-En svakhet ved de gjennomførte studiene er at de studerer enkeltavdelinger, og i liten grad sammenligner pasientgrupper, sier hun.
I følge Solbjør er en annen svakhet er at det er en tendens til at effektundersøkelser fokuserer på den kognitive psykoterapi under innleggelsen, og ikke vurderer de miljøterapeutiske aktivitetene. Det er dessuten komplisert å måle effekten av kognitiv miljøterapi, på grunn av alle variablene man skal ta høyde for: personalsammensetning, grad av utdanning i metodene, hvilke metoder som anvendes, veiledningstilbud, personalutskiftning, oppbakking fra ledelsen, en heterogen pasientgruppe og forskjellige innleggelseslengder
-Det er også vanskelig å si om det er den kognitive miljøterapien eller andre deler av behandlingen som virker, når man har mange behandlingsformer samtidig i en avdeling, sier hun.
-Kommende studier må presisere hva som menes med kognitiv miljøterapi og beskrive konkret hva det innebærer å ha kognitiv miljøterapi i en avdeling, sier Marit Solbjør.
Europas største, faste tverrfaglige psykiatrikonferanse - et treffpunkt for nettverksbygging, faglig påfyll og gode kulturopplevelser.
Arrangører: Stavanger Universitetssjukehus Psykiatrisk divisjon og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning i nært samarbeid med RKBU Vest, Sola DPS, Jæren DPS, BarnsBeste, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Klepp kommune, Universitetet i Stavanger, Fylkesmannen i Rogaland, NAPHA, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, SEPREP, Rådet for Psykisk Helse, Klubbgata Legesenter og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (Rogaland).
Se programmet
Last ned rapporten Kognitiv miljøterapi - en kunnskapsoppsummering
FOREDRAGSHOLDERE: MARIT SOLBJØR, sosiolog og helsetjenesteforsker og TORE AUNE, psykolog og 1. amanuensis.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
