-La for all del ikke det gode dere får til havne på prosjektkirkegården, sier Toril Bakke fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Nye forbedringsnettverk er i gang i nord.
-Vi er veldig glade for å ha fått på plass dette læringsnettverket for regionen i nord, sier Pernille Næss fra KS.
Fra før er KS Læringsnettverk for psykisk helse og rusfeltet i gang både på Vestlandet, Østlandet og Midt-Norge. Målet er hevet kvalitet og gode pasientforløp
Ni kommuner fra Nordland og to fra Troms deltar. I midten sitter representanter for brukerorganisasjonene. Det er ikke tilfeldig.
-Visjonen er at tjenestene skal ta utgangspunkt i hva brukerne opplever som viktig, sier Pernille Næss.
En stor kommune som Tromsø har utfordringer med å koordinere alle de gode prosjektene som er i gang, mens en liten kommune som Hamarøy har behov for å samarbeide med andre.
-Psykisk helsetjeneste i Hamarøy er i praksis meg, sier en representant.
Likevel kommer det fram at kommunene har noen tydelige felles utfordringer. Å få ungdom i aktivitet er en av dem.
-Vi ser av kartlegging vi har gjort at vi har mange tunge brukere, eldre og kronikere. De ungdommene vi har, er det vanskelig å finne aktiviteter og arbeid til, forteller psykisk helsearbeidere i Gratangen kommune.
Geografiske avstander byr på transportutfordringer mange steder. Ungdom og voksne med psykiske problemer eller rusproblemer blir lett isolert.
Bolig er også et problem.
-Egnet bolig, ikke minst, sier en.
Flere skulle gjerne sett et bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Flere av kommunene i Vesterålen er opprørte over manglende samhandling.
Toril Bakke presenterer en metode for hvordan prosjektresultater kan reddes og implementeres i ordinær drift. Demings sirkel er anbefalt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og er en modell for hvordan forbedringsarbeid kan drives i de kommunale tjenestene.
-Ingen modell kan fange den komplekse virkeligheten ute i kommunene, men nettverksdeltakerne oppfordres til å bruke det de synes er nyttig og spennende.
-En felles erkjennelse av behovet for forbedring er en forutsetning. Det arbeidet dere gjør her i nettverket, må forankres ute i tjenestene, hos ledere, brukere og samarbeidspartnere, fortsetter Bakke.
Brukerperspektivet blir viktig.
-Den erfaringen vi har, for min del innenfor rusfeltet, er en undervurdert kunnskap, sier Erik Torjussen i brukerorganisasjonen Alarm.
Torjussen sitter i arbeidsgruppen som arrangerer samlinger for alle de fem regionale gruppene i KS Læringsnettverk for psykisk helse og rusfeltet. Han har egenerfaring som alkoholmisbruker for 13 år siden. Under nettverkssamlingen i nord holder han foredrag om betydningen av likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper.
-Dere burde rekruttere folk fra brukerorganisasjonene, fordi mange der er litt skolerte, sier han.
Det finnes selvhjelpskgrupper som ikke koster samfunnet noe, men der man kan møtes og gi hverandre støtte. Torjussen nevner Anonyme alkoholikere, Anonyme Narkomane, Selvhjelp Nroge, Hvite bånd, Kameratklubber i tillegg til brukerorganisasjoner som for eksempel Alarm og Marborg.
-Vet medarbeidene deres at slike tilbud finnes? For den enkelte kan et nettverk av likesinnende virke styrkende, og mobilisere til å kunne bidra i arbeidet med å forbedre tjenestene, sier han.
I to dager jobber forbedringsnettverkene nå sammen i Tromsø for å definere utfordringer, mål og hvordan de skal trekke inn brukerperspektivet.
KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten startet høsten 2014 et læringsnettverk for kommunene på tjenesteområdene rus og psykisk helse.
Visjonen for KS Læringsnettverk Gode pasientforløpg psykisk helse og rus er å snu tenkingen fra ”Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?” med vekt på det gode pasientforløpet.
Arbeidsgruppe arrangement: KS, Nasjonalt kunnskapssenter for heletjenesten, Efaringskompetanse, Alarm og NAPHA
SYSTEMATISK: -For det første må vi jobbe systematisk, sier Toril Bakke, fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
