Siden 1960-tallet har det eksistert en god behandlingsform for tvangslidelser, men få får glede av tilbudet i Norge.
Tvangslidelser, som også går under betegnelsen (OCD), er psykolog Bjarne Hansens spesialfelt, og han håper en rapport som nå ligger på bordet til Helsedirektoratet kan føre til at flere får den hjelpen de trenger om ikke alt for lenge.
- Det er ofte uenighet om behandlingsformene for psykiske lidelser, men slik er det ikke når det gjelder tvangslidelser. Her hersker det stor enighet om en behandlingsform. Såkalt eksponering med responsprevensjon (ERP) kan hjelpe 60-75 % av pasientene, sier han til Napha.no.
På kongressen Psykisk Helse 2011 la han i ettermiddag frem strategien som kan styrke kompetansen i behandling av OCD og gjøre et effektivt behandlingstilbud tilgjengelig for flere.
En bredt sammensatt arbeidsgruppe har undersøkt hvorfor mennesker med disse lidelsene ikke får behandling i dag, og hvordan man kan sikre at helsesektoren får kompetansen som skal til.
Arbeidsgruppen består av representanter fra Norsk OCD Forening Ananke, Norsk forening for Kognitiv Terapi, NTNU og St. Olavs Hospital, RBUP Sør-Øst, Sørlandet sykehus, Nordlandssykehuset, Oslo Universitetssykehus og psykiatrisk klinikk Førde.
Problemet i dag er at det finnes få spesialister som behandler OCD i Norge. Tvangslidelser er såpass sjeldne at behandlere rundt omkring i landet møter for få pasienter. Behandlerne får ikke nok klinisk erfaring.
Bjarne Hansen har hatt undervisning for rundt 1000 fagpersoner de siste par årene.
- Inntrykket fra undervisningen er at det er bred enighet om at pasienter med tvangslidelser ikke får den oppfølgingen som er nødvendig, noe behandlerne selv opplever som problematisk.
- Selv tror jeg heller ikke jeg ville vært noen god behandler av OCD, hvis jeg bare møtte et par pasienter i året, og jeg mener vi trenger spesialteam for disse lidelsene, sier Bjarne Hansen.
I dag finnes det behandlingssteder for OCD i Trondheim og Kristiansand. Arbeidsgruppen foreslår at hvert helseforetak i landet får et OCD-team, og at disse eksempelvis kan legges til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) som allerede eksisterer.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
