Forskningsrådets evaluerings­rapporter viser at kommunene har et stykke igjen for å nå opptrappingsplanens intensjoner om å styrke brukeren og brukerens stilling. (Forskningsrådet 2009).

Det er fortsatt en utfordring at brukere og pårørende har for liten innflytelse på hjelpen (Sverdrup et al. 2007). Brukeren opplever hele tjenesteforløpet, og kan gi nyttig informasjon om hva som bør forbedres og på hvilke måter det kan eller bør gjøres. For å bidra til reell brukermedvirkning må brukerkunnskapen gis gyldighet (Helsedirektoratet 2009).

Trenger mer informasjon

Selv om større innflytelse for brukerne og anerkjennelse av deres kunnskap har gitt oss nye svar på hva som er hjelpsomt (Nyttingnes og Skjerve 2005; Johansson og Eklund 2003), trenger vi å vite mer om hva som er god praksis sett fra brukernes side, og hva som kjennetegner den. Vi trenger også mer informasjon om hvordan samarbeidet mellom brukere og hjelpere i større grad kan bygge på brukernes kunnskap og bli en del av kulturen i tjenestene.

Mange typer erfaring

En forutsetning for at bruker kan medvirke, er at den kunnskapen bruker sitter inne med blir innhentet, lyttet til og tatt hensyn til både på individ- og gruppenivå.

Med brukerkunnskap på individnivå mener vi det enkelte menneskets livserfaring, inkludert erfaring med å ha psykiske vansker eller å ha en pårørende som har psykiske vansker. Det omfatter også er­faring med konsekvenser av å ha psykiske vansker og eventuelt erfaringer fra møtet med hjelpe­apparatet.

Hva er det som hjelper?

Brukerkunnskap på gruppenivå omfatter etter vår oppfatning akkumulert kunnskap om å være bruker eller pårørende. Det omfatter en rekke historier som samlet kan gi vesentlig kunnskap om hvordan det er å ha psykiske vansker, om hvordan det er å være pårørende til et menneske som har psykiske vansker og om konsekvenser av å ha psykiske vansker.

Det er også fortellinger om hva som er god hjelp, hva som virker og har hjulpet, og om vendepunkter. Dette er generell kunnskap som gjelder mange og som må utgjøre en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget når fagfeltet psykisk helsearbeid skal videreutvikles.

Opplever ikke å bli hørt

I Opptrappingsplanen og Nasjonal stra­tegi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten blir det understreket at det er i møtet mellom brukere/pårørende og tjenesteutøvere at kvaliteten av tjenestene oppleves og prøves (Sosial- og helsedirektoratet 2005).

Evalueringen av opptrappingsplanen viser at brukerne opplever at den kunnskapen de har om egen sykdom og behov for tjenester/behandling i liten grad blir tatt hensyn til. Det oppleves som vanskelig å få gjennomslag for egne erfaringer og opplede behov i perioder hvor sykdommen forverrer seg. Også hva slags behandling de oppfatter er hjelpsom, er det vanskelig å få gjennomslag for (Sverdrup, Myrvold og Kristoffersen 2007).

Tilpasset brukernes forutsetninger

I tillegg opplever mange at de ikke får tilstrekkelig med informasjon om egen sykdom og behandling (ibid.). Informasjon vil også ha en innvirkning på i hvilken grad brukerne kan medvirke med sin kunnskap og kompetanse. Informasjon som gis må være tilpasset brukeres forutsetninger og være god nok til å gi brukeren tilstrekkelig grunnlag til å medvirke og ta valg om egen helse.

Maktforskyvning

En bedret samhandling mellom psykisk helsearbeidere og brukere forutsetter at brukerkunnskapen får gyldighet og plass i samhandlingen. Dette innebærer at forholdet mellom partene i hjelperelasjonen må endres. En anerkjennelse og en statusheving av brukerkunnskapen innebærer en maktforskyvning mellom brukere og fagfolk, der brukerne må tørre å ta større grad av makt og innflytelse og tjenesteutøverne må gi fra seg makt og innflytelse (Rustand 2007; Ørstadvik 2002).

De som lykkes har ikke domenekonflikter

Kommuner der brukermedvirkning og brukerdeltakelse ser ut til å lykkes med å slippe brukeren mer til, kjennetegnes ved at de ikke har domenekonflikter. Dette innebærer profesjonelle yrkesutøvere med et høgt bevissthetsnivå på hvordan brukere involveres i utmålingen av egne tiltak, og på hvordan andre enheter, både horisontalt og vertikalt, involveres i arbeidet med brukerne (Sverdrup, et al. 2007).