Hvordan skille mellom "sunn" og "syk" galskap? Å ha tiltro til traumatiserte menneskers selvhelbredende krefter vil berøre et slikt spørmål.
NN forteller i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (2005, nr. 4) om psykotiske opplevelser i voksenlivet. Hun forstår dette som direkte konsekvenser av overgrep i barndommen.
Gjennom fem år gjennomlevde N.N. disse "etterdønningene" fra en traumatisert oppvekst, uten hjelp fra det psykiske hjelpeapparatet. I perioder hørte hun stemmer, og hun så ting - store taranteller som kom over dyna mens hun lå våken i senga. Etter mye strev gjennom flere år forsvant opplevelsene.
NN. sier: "Jeg tror kanskje vi incestutsatte kan bli psykotisk i en bearbeidelsesprosess fordi man trenger å gjenoppleve noe som har vært et alvorlig traume. Jeg tenker meg at det er hjernens egen måte å bearbeide på uten at vi selv kontrollerer det." NN. forsto lidelsene sine (via omgivelsenes tolkinger) som en type sunn galskap som ville gå over av seg selv.
NN. advarer mot å tenke for komplisert, være for rask med medisinering og å legge for stor vekt på diagnoser. Hun advarer også mot en blind tro på å skulle kontrollere alle reaksjonene som måtte velte fram. "Det er lov å være syk etter så store traumer i barneårene, og samtidig bevare troen på at man vil klare seg seinere i livet" sier NN.
Artikkelen kan kjøpes fra www.idunn.no
Abonnenter av Tidsskrift for psykisk helsesarbeid kan lese artikkelen i fulltekst her.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
