HELT SIDEN sist høst har det vært en debatt i mediene om ulike forhold som knytter seg til samfunnets tilbud om psykisk helsetjeneste. Det er gledelig, for debatt om dette helseområdet forekommer ikke så ofte.
Og mediene har også hatt en god del redaksjonelle oppslag om psykisk helsetjeneste og helsetilbud, eller først og fremst om mangelen på tilstrekkelige tilbud innen institusjonspsykiatrien og om inntil to-årige køer for å komme til psykolog. I tillegg tok NRK P2 opp problemene rundt psykisk helse i en serie på fem program i serien «På livet laus» i januar/februar i år.

Dagbladets kronikk 8. januar i år, «Galskap i - og utenfor psykiatrien» av psykolog Vigdis Margarethe Eidissen, drøftet de kvalitative sidene ved den psykiske helsetjenesten - som innholdet, tilnærmingsmåten og kulturen. Dette er den helt sentrale siden ved en psykiatrisk behandling, og den berøres altfor sjelden!

PRESSET på akuttavdelingene i de store byene er en gjenganger i mediene. Terskelen for innleggelse er så høy at mange må si at de er suicidale for å få sykehusplass. Lederkommentaren i Dagbladet (05.11.)«Oppvask i psykiatrien», ga uttrykk for at «Økt satsing på sykehussenger ikke står i motsetning til lokalbaserte psykiske helsetjenester. Et fullverdig psykisk helsevern forutsetter begge deler.» Så enkelt kan det sies, men det er likevel ikke helt klart om alle aktørene er enige i dette. Lederen var en kommentar til kronikken «Psykiatriens krise» av generalsekretær Tor Øystein Vaaland og, styreleder Mette Kalve i Rådet for psykisk helse. Hva Rådet for psykisk helse mener i denne debatten, er nokså uklart, fordi organisasjonen i løpet av siste høst har kommet med til dels selvmotsigende ytringer. Tidligere hadde Rådet for psykisk helse en «vaktbikkjerolle» for gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Men i flere avisartikler sist høst ga organisasjonen uttrykk for en annen agenda. Kan det ha sammenheng med at Tor Øystein Vaaland, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, ble medlem av styret i Helse Øst RHF 1. juli 2005?

DET SOM ER AVGJØRENDE i denne saken er hva myndighetene har tenkt å foreta seg med krisen i psykiatrien. Tidligere Ap-politiker Hallvard Bakke beskriver problemene på denne måten: «Den ene krisen i psykiatrien er at mange ikke får den behandlingen de har krav på. Den andre krisen er den innstilling og de holdninger som er svært utbredt innenfor denne delen av helsevesenet. Den første krisen henger mye sammen med den andre.» Debatten har indirekte dreid seg om den manglende oppfølgingen av stortingsproposisjon 63 (1997 - 1998) «Opptrappingsplanen for psykisk helse». Dette er en handlingsplan om opptrapping av psykiske helsetjenestetilbud, som er forpliktende for alle instanser i helsevesenet. Den har bred oppslutning fra både pasient- og pårørendeorganisasjoner og fra ulike helseprofesjonsorganisasjoner. Den ble utarbeidet etter pålegg fra Stortinget i tilknytning til behandlingen av stortingsmelding nr. 25 (1996 - 97), «Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene». I forbindelse med behandlingen av opptrappingsplanen vedtok Stortinget en økning av statens utgifter innen psykisk helsetjeneste for investeringer på 6,3 milliarder kroner i perioden fra 1999 til 2006 (seinere utvidet til ut 2008). I tillegg skal driftsutgiftene ligge 4,2 milliarder 1998-kroner høyere i slutten av perioden sammenlignet med starten i 1999.

Alt skulle være lagt til rette for en gjennomføring av den politikk som Stortinget vedtok i 1998 for området psykisk helsetjeneste i en planperiode fra 1999 til 2008. I stedet debatteres et forlengst vedtatt politisk handlingsprogram og vedtatte tiltak. Søkelyset må nå rettes mot hvordan helsemyndighetene kan følge opp kritikken fra mange hold, og nå sist fra Riksrevisjonen, av at politiske vedtak om økt satsing på psykiatrien ikke i tilstrekkelig grad blir fulgt opp - heller ikke av de regionale helseforetakene.

ET STORT PROBLEM innen psykisk helsetjeneste er medikamentenes nesten enerådende rolle i behandlingen av psykiske helseproblemer og den utstrakte tvangsbruken. En økt satsing på psykiatrien forutsettes å innebære en mer personalintensiv psykisk helsetjeneste, og en reduksjon av personalsubstituttene i psykiatrien, som er en uforsvarlig bruk av medikamenter og en meget omfattende bruk av tvang. Ifølge opptrappingsplanen (1997 - 1998) skyldes krisen i psykiatrien blant annet at det er for få tilgjengelige behandlingsplasser i psykiatriske sykehus, det er for høye terskler for pasientene og for vanskelig å slippe til, det er for mange pasienter som blir skrevet ut for tidlig, det er for dårlig oppfølging etter utskriving fra sykehus. Utskriving er mangelfullt planlagt og det er for dårlig kvalitetssikring av tjenestene.

Denne situasjonsbeskrivelsen gjelder fortsatt, åtte år etter, og kanskje i enda større grad nå!

Ifølge mediene i februar 2006 var Helseregion Øst den eneste helseregionene som ikke hadde underskudd i 2005. Planene til Helse Øst om å selge de sykehusene som gjerne omtales som omtales som Dikemark sykehus, Blakstad sykehus, og Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri lyder derfor ekstra merkelig.

DET BURDE være unødvendig å minne Helse Øst om at Opptrappingsplanen er en økonomisk forpliktende opptrappingsplan. Den har som siktemål å utbedre «brist i alle ledd» i behandlingskjeden, påvist i tilknytning til behandlingen av stortingsmeldingen om psykiatri (1997-98), «Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene». De regionale helseforetakene ble kritisert av Riksrevisjonen høsten 2005 for utilfredsstillende oppfølging av politiske vedtak om økt satsing på psykiatrien. Hvordan skal Helse Øst kunne følge opp den vedtatte økte satsingen på psykiatrien, dersom helseregionen frigjør økonomiske midler gjennom salg til private foretak, i stedet for å øke investeringer og driftsmidler avsatt til psykisk helsetjeneste? Takket være et debattinnlegg av Are Saastad.

I Dagsavisen (25.09.) har publikum blitt kjent med at Helseregion Øst hadde planer om å selge disse sykehusene til private foretak.

Vil helseminister Sylvia Brustad vurdere å gripe inn overfor Helse Øst på vegne av staten som er eier av helseinstitusjonene? Mener hun at planene om privatisering rimer med Soria Moria-erklæringen? Der sier regjeringen dette om psykisk helse: «Det vil være en prioritert oppgave for regjeringen å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Det er blant annet behov for å forbedre situasjonen innen akuttpsykiatrien. Det skal særlig legges vekt på barne- og ungdomspsykiatri, med styrking av både døgnbehandling og polikliniske tilbud.» «Presset på akuttavdelingene i de store byene er en gjenganger i mediene.»