Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å vurdere og anbefale elementer som kunne inngå i et nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten.

Kunnskapssenteret mener at ansvarlige ledere på nasjonalt og kommunalt nivå, og lederne av de enkelte tjenestene, må etterspørre og kunne dokumentere kvalitet i større grad enn i dag.

Viktige premissleverandører

Det slås fast at det er mange erfaringer å høste fra kvalitetsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Ved etableringen av et nasjonalt kvalitetssystem blir det viktig å bygge på dette, blant annet for å ivareta initiativ og entusiasme.

En viktig drivkraft for norske helsearbeidere er å gi tjenester av god kvalitet. Kunnskapssenteret mener at det bør være en synliggjøring av kvalitet på alle nivåer og økt ledelsesfokus på kvalitet.

Brukerorganisasjonene har vært viktige premissleverandører inn i prosjektet, både som deltakere i referansegruppen og i forhold til å gi innspill på dokumentet underveis. Se anbefalingene her.

Noen utvalgte hovedanbefalinger fra rapporten:

• Målet med et nasjonalt kvalitetssystem bør være dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet, læring og kvalitetsforbedring på en koordinert måte, i de fire definerte nivåer i kommunehelsetjenesten: Bruker / utøver- nivået, enhetsnivået, det kommunale/fylkeskommunale nivået og det nasjonale nivået.

• For at et nasjonalt kvalitetssystem i størst mulig grad skal kunne bidra til kvalitetsforbedring, bør en velge partnerskapsmodellen, med involvering av brukere og sentrale aktører, som grunnprinsippet for utvikling og implementering. 

• Et nasjonalt kvalitetssystem må ha fokus på møtet mellom pasient eller bruker og hjelper den eller de som ivaretar dennes behov i primærhelsetjenesten.

• Pasientene må få tilgjengelig og forståelig informasjon om kvalitet, og gis mulighet til å etterspørre kvalitet, sikkerhet og bidra til kvalitetsutvikling av tjenestene.

• Kvalitet på tjenestene må måles og synliggjøres på en måte som er nyttig for brukerne og for utøvernes egen kvalitetsforbedring.

• Kompetanse står sentralt i å sikre og utvikle kvalitet i primærhelsetjenesten. Både fagkompetanse og kvalitetsforbedringskompetanse trengs. Forbedringskompetanse bør i større grad enn i dag legges inn i grunn-, videre- og etterutdanninger for helsepersonell.

• Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om kvalitetsforbedring i primærhelsetjenesten. Prosjekter som inngangsettes, inklusive et nasjonalt kvalitetssystem, må systematisk evalueres.

Ved å arbeide systematisk med forbedring kan man heve kvaliteten på tjenestene sine. Det er utviklet metoder og modeller for hvordan dette arbeidet kan gjøres, som du kan finne her.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er stor og viktig ressurs i arbeidet med å forbedre kvaliteten i sosial- og helsetjenestene. GRUK, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å skrive en veileder for å fremme de ulike dimensjonene ved kvalitet.

 Veilederen består av tre deler:

• I del I presenteres en metode for kvalitetsforbedring for å involvere brukerne og gi dem innflytelse.
• I del II presenteres fire eksempler fra ulike deler av helsetjenesten. Disse eksemplene illustrerer at metoden bør tilpasses og kan utføres på mange måter i praksis.
• I del III presenteres andre eksempler på arbeid på å styrke brukerne. Eksemplene representerer et mangfold. I møte med bruker må den enkelte utøver anerkjenne brukernes innsikt i egen sykdom og livssituasjon.

I arbeidet med forbedring av tjenestene er det godt å ha en praktisk og innholdsrik verktøykasse som en kilde til inspirasjon og ideer. Alle metoder og verktøy forutsetter lokale tilpasninger og justeringer.