I en artikkel kalt "The rise and fall of assertive community treatment?" i International Review of Psychiatry i april 2010 skriver Tom Burns at forskningen på effekter av ACT på sykehusinnleggelser er motstridende. Studier fra 1980-tallet i USA viste klar reduksjon i innleggelser i grupper som fikk tilbud om ACT. Burns peker på at det i løpet av de siste ti årene ikke har vært gjennomført noen høy-kvalitets ACT-studie som viser at tilnærmingen har effekt på sykehusinnleggelser, og at ingen slike funn er gjort noen gang i europeiske studier.

Like bra med andre tilnærminger

En meta-analyse gjennomført på 64 forsøk med til sammen 7817 deltakere viste at generell arbeidspraksis i ACT-teamet, som at teamet er tverrfaglig, at man har en etablert og regelmessig møtestruktur og at man arbeider via hjemmebesøk, hadde effekt på sykehusinnleggelser. Dette er imidlertid praksiser som ikke kan sies å være eksklusive for ACT-team. Spesifikke trekk ved ACT-team som svært lav caseload (inntil 10 brukere pr ansatt) og en spesifikk sammensetning av personalet i teamet, hadde ingen klar effekt på sykehusinnleggelser. Artikkelen peker på at det kan være at andre tilnærminger, som er mindre kostnadskrevende, kan ha like gode resultater som ACT.

Nyttig for noe

Artikkelen peker imidlertid på en del andre forhold som ACT-satsingen har hatt stor betydning for:

• Satsingen har medført økt forskning på feltet kommunalt psykisk helsearbeid. Volumet på denne forskningen har bidratt til økt kvalitet på tjenestene og kunnskapen om dem, gjennom å synliggjøre motsetninger og rette oppmerksomheten mot utvikling av metode i teamarbeidet.

• ACT har også bidratt til å spre praksiser som inkluderer "outreach" og tverrfaglighet til kontekster hvor dette ikke tidligere har vært vanlig. I deler av Europa brukes ACT som en betegnelse på en mer kommunebasert tjeneste. Andre team som ikke kaller seg ACT har adoptert deler av tilnærmingen og arbeider mer "ACT-aktig" enn tidligere.

• Den teoretiske kunnskapsutviklingen omkring ACT har også vært anvendbar for andre typer team, som på grunn av en annen utviklingstakt ikke i samme grad har utviklet et teoretisk fundament for sin praksis.

Burns, Tom: The rise and fall of assertive community treatment? International Review of Psychiatry, April 2010; 22 (2): 130-137

Artikkelen kan leses via Helsebiblioteket.