Hva folk utelater i beretninger om eget liv gjør ikke livshistorien først og fremst usann, sier Kirsten Danielsen.
Hvordan forske på brukerhistorier?
Hva uttrykker det "usanne" og fordreide i brukeres fortellinger, og hvilken sammenheng har det med resten, det som er fortalt?
Folks fortellinger om eget liv regnes for å være en upålitelig kilde for kunnskap om faktiske forhold. Noe i beretningen om eget livsløp framheves, noe annet holdes tilvbake; et hovedtema kan skygge for hendelser og forhold som trekker i en motsatt retning. Fortellingene kan preges av idealisering, av fortielse eller av at noe er uforløst.
Det er også vanskelig å forestille seg hvordan vitenskapelige krav til pålitelighet, objektivitet og andre forhold som sikrer "harde data", skal kunne innfris.
I "Livshistoriens hvite flekker", Tidsskrift for samfunnsforskning (1993) sier Kirsten Danielsen en hel del om hvordan det går an å forholde seg til det folk utelater i fortellingene om seg selv.
Artikkelen er noen år gammel, enkelte eksempler vitner om det. Likevel er det ikke mulig å sette noen datostempling på den vitenskapelige forankrede analysen og argumentasjonen om forskingsmetode angående livshistorier og hvordan en skal forholde seg til det folk utelater i sine beretninger.
I artikkelen beskriver Danielsen hvordan de hvite flekkene kan identifiseres. Det er en bestemt type kunnskap og erfaring som er utelukket og ikke fortalt. De hvite flekkene har blant annet med fortellerens selvpresentasjon å gjøre, med uløste konflikter og vanskelig artikulerbare erfaringer.
Det er tverrfaglig enighet om at folks fortellinger om livene sine ikke må brukes "at face value". Det er historiene bakenfor som er de interessante, og det er snakk om komplekse data om både historiske og sosiale fakta. De fleste som arbeider med biografisk materiale forholder seg til fortelleraspektet ved livshistorien. Analytisk sett snakker vi da om tekst. En avbildning i denne teksten.
"Noen ganger blir det mer interessant å studere mønsteret i avbildningene enn å sjekke fortellingens naturalistiske likhet med det levde livet" - sier Danielsen. Livshistoriens hvite flekker kan avdekkes gjennom å gjøre rede for dialogen som teksten springer ut av.
Det som kommer frem er like mye et produkt av interaksjonen mellom personen det gjelder og forkningsmetoden - som egenskaper ved personen selv.
"Identifikasjonen av de hvite flekkene gjør den livshistoriske teksten ikke bare troverdig, men også sann. De hvite flekkene er nødvendige elementer som gir data styrke og fører analysen i en bestemt retning.
Livshistorier er en måte å omforme et sett av hendelser til en meningsfull enhet i en gjenkjennbar form. Denne transformasjonen av levd liv - via fortalt liv, til gjengitt liv - blir til av de hvite flekkene."
Les artikkelen her.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
