Livshistorienes hvite flekker og sorte hull

Livshistorienes hvite flekker og sorte hull

Publisert: 20. januar 2011

Hva folk utelater i beretninger om eget liv gjør ikke livshistorien først og fremst usann, sier Kirsten Danielsen.

Ill.foto: Tunnel
HVITE FLEKKER: Identifikasjonen av de hvite flekkene gjør den livshistoriske teksten sann. Ill.foto: www.colourbox.no
HVITE FLEKKER: Identifikasjon...

Hvordan forske på brukerhistorier?

Hva uttrykker det "usanne" og fordreide i brukeres fortellinger, og hvilken sammenheng har det med resten, det som er fortalt?

Upålitelig kilde 

Folks fortellinger om eget liv regnes for å være en upålitelig kilde for kunnskap om faktiske forhold. Noe i beretningen om eget livsløp framheves, noe annet holdes tilvbake; et hovedtema kan skygge for hendelser og forhold som trekker i en motsatt retning. Fortellingene kan preges av idealisering, av fortielse eller av at noe er uforløst. 

Vitenskap

Det er også vanskelig å forestille seg hvordan vitenskapelige krav til pålitelighet, objektivitet og andre forhold som sikrer "harde data", skal kunne innfris. 

I "Livshistoriens hvite flekker", Tidsskrift for samfunnsforskning (1993) sier Kirsten Danielsen en hel del om hvordan det går an å forholde seg til det folk utelater i fortellingene om seg selv.

Artikkelen er noen år gammel, enkelte eksempler vitner om det. Likevel er det ikke mulig å sette noen datostempling på den vitenskapelige forankrede analysen og argumentasjonen om forskingsmetode angående livshistorier og hvordan en skal forholde seg til det folk utelater i sine beretninger.

Hvite flekker

I artikkelen beskriver Danielsen hvordan de hvite flekkene kan identifiseres. Det er en bestemt type kunnskap og erfaring som er utelukket og ikke fortalt. De hvite flekkene har blant annet med fortellerens selvpresentasjon å gjøre, med uløste konflikter og vanskelig artikulerbare erfaringer.

Tverrfaglig

Det er tverrfaglig enighet om at folks fortellinger om livene sine ikke må brukes "at face value". Det er historiene bakenfor som er de interessante, og det er snakk om komplekse data om både historiske og sosiale fakta. De fleste som arbeider med biografisk materiale forholder seg til fortelleraspektet ved livshistorien. Analytisk sett snakker vi da om tekst. En avbildning i denne teksten.

Mønsteret

"Noen ganger blir det mer interessant å studere mønsteret i avbildningene enn å sjekke fortellingens naturalistiske likhet med det levde livet" - sier Danielsen. Livshistoriens hvite flekker kan avdekkes gjennom å gjøre rede for dialogen som teksten springer ut av.

Det som kommer frem er like mye et produkt av interaksjonen mellom personen det gjelder og forkningsmetoden - som egenskaper ved personen selv.

Identifikasjon

"Identifikasjonen av de hvite flekkene gjør den livshistoriske teksten ikke bare troverdig, men også sann. De hvite flekkene er nødvendige elementer som gir data styrke og fører analysen i en bestemt retning.

Livshistorier er en måte å omforme et sett av hendelser til en meningsfull enhet i en gjenkjennbar form. Denne transformasjonen av levd liv - via fortalt liv, til gjengitt liv - blir til av de hvite flekkene."

Les artikkelen her.

Mer om

Brukerkunnskap Behandling i psykisk helsearbeid Faglitteratur

Les også

Publisert: 04/4/2017

Ny bok om å gi personer med rus- og psykiske lidelser hjelp til å bo

Publisert: 12/9/2012

Bok om sjalusi

Publisert: 28/6/2013

Hjelp til selvhjelp

Publisert: 20/12/2013

Godt skrevet om oppussingsbehov innen psykisk helsearbeid

Publisert: 12/11/2014

Kognitiv miljøterapi - om å skape et behandlingsmiljø i likeverdig samarbeid

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!