Mange av våre voksne pasienter har barn som er preget av foreldrenes psykiske problemer. Vi har hørt deres egne historier om hvordan de selv hadde det som barn og igjen ble preget av sine foreldre. Våre voksne brukere er bekymret for barna sine, og både de og vi ser at belastningene på barna har vært for store, i perioder.

Det er behov for tiltak som styrker både foreldrefunksjonen og barna. BAPP- gruppe er et slikt tiltak.

• Les mer om BAPP-modellen på NTNUs nettsider.

Forebyggende og styrkende tiltak

I en BAPP-gruppe lærer barna å sette ord på vanskelige følelser og tanker og snakke om tabubelagte områder. De får tilbud om å være med i en gjøre- og snakkegruppe som samles i åtte møter med to gruppeledere, i tillegg til to foreldresamlinger. Maks deltakerantall er åtte barn, minimum fire. Man følger et strukturert opplegg som inneholder rollespill, lek, læring og hjemmeoppgaver. Barna deler opplevelser med hverandre, og spiser og leker sammen.

Viktige mål for barnet er å mestre mer og å bygge opp ressurser. Eksempler: Å lære å si ifra, å be om hjelp og å søke hjelp hos familiemedlemmer, lærere, naboer eller andre de føler tillit til. Barna blir styrket av å møte andre barn i lignende situasjon og ved å se at de ikke er alene om dette problemet. De lærer å snakke om vanskelige følelser og opplevelser samtidig som de kan dele positive opplevelser og være i et fellesskap.

Det er også et mål å forbedre relasjonen mellom foreldrene og barna.

Rammene 

Det var to grupper; en for barn fra 8 -12 år og en for barna fra 12 - 16 år. Gruppene ble ledet av en fagperson fra barnevernet og en fra psykisk helse- og rusarbeid. Hver gruppe ble veiledet av en ansatt ved fra BUP Orkdal.

Før oppstarten fikk personalet opplæring fra BUP Levanger. Gruppelederne hadde møter for å finne fram til hvilke barn som var aktuelle for gruppa. Så startet motivasjonsfasen for familiene. Gruppelederne dro på hjemmebesøk for å informere foreldrene og barn om tilbudet. Familiene valgte etter dette møtet om de ville delta.

Om konseptet:

• Foreldrene ble invitert til foreldremøte ved tilbudets start og slutt.
• Gruppemøtene for barna startet rett etter skoletid. Sted: Orkdal Rådhus, i store luftige rom.
• På de første møtene ble lagt stor vekt på å skape trygghet.

• Vi begynte alltid med et varmt måltid. Under måltidet samtalte vi om hvordan uka har vært. Alle ble spurt om sine erfaringer, både om gode og mindre gode hendelser – også vi ledere. Denne samtalen ble en slags «oppvarming» for gruppemedlemmene.  Kontakten mellom barna økte, og lederne fikk innsikt i hva barna var opptatt av. Barn og ledere kunne ha det artig sammen, og barna kunne venne seg til å snakke åpent med andre om situasjonen hjemme.

• I gruppen ble det brukt rollespill, leker, og det ble pratet om tanker og følelser. Gruppelederne vekslet på å lede.
• Barna fikk hjemmeoppgaver. Det var vekslende engasjement på gjennomførelsen av oppgavene, men vi presset heller ikke på.

Avslutningen

Etter siste møte i mai hadde vi oppsummeringsmøte med foreldrene, der de fikk se film eller høre opptak av det avsluttende intervjuet med hvert av barna.

Like etter skolestart var det gjensynssamling. Vi fikk da mulighet til å se om det var behov for å følge opp barna, og til å ønske lykke til videre fra hele gruppa.

Erfaringer 

• Temaet ”barn som pårørende” har opptatt både vår avdeling og andre samarbeidsparter i mange år. Vi har hatt tilbud til barn på individnivå, men dette er det første gruppetilbudet for denne målgruppen her i kommunen.
• For å være troverdige måtte vi som voksne gi og vise mer av oss selv enn vanligvis i kontakt med brukere. Både barna og vi fikk fortelle om noe som hadde vært kjekt og om noe hadde vært ekkelt siden siste møte.
• Vår erfaring er at det er nyttig at gruppelederne har forskjellig fagbakgrunn. Vi fikk en sekundærgevinst ved at vi fikk bedre kjennskap til hverandre som personer, og til de andres kunnskaper.
• Tilbakemeldinger fra barna videreutvikler opplegget. De eldste barna gav uttrykk for at pausene kunne vært lengre til fri lek. Dette har vi tenkt å ta konsekvenser av og utvide til to timer neste gang.
• Foreldrene fortalte at barna ble mer åpne om følelser og tanker hjemme
• Ungdomsgruppa uttalte at de ønsket å fortsette. Det kom frem at noen hadde få kamerater og aktiviteter i fritiden.

 Utfordringer:

• Det ble avdekket et behov for videre oppfølging. Det er ikke alltid nok med et gruppeopplegg over en avgrenset tid.
• Fagavdelingene må ville satse på tiltaket. For å få til et godt nok tilbud må vi sette av nok tid til både forberedelser og refleksjon etterpå.  

• BAPP- gruppene kommer i tillegg til våre andre oppgaver i tjenestene. For å ha tid nok til nødvendig tid til rekrutteringsarbeid og forberedelser har vi valgt å ha tilbudet kun i vårsemesteret.