DPS er fremdeles en viktig støttespiller, men det er helt nødvendig med et tettere samarbeid enn hva som eksisterer i dag.
TETTERE SAMARBEID: -Vi ønsker tettere samarbeid mellom 1. og 2. linjetjeneste omkring brukere av botilbud
TETTERE SAMARBEID: -Vi ønsker tettere samarbeid mellom 1. og 2. linjetjeneste omkring brukere av botilbud
Bydelens psykiske helsetjeneste har kompetanse til å bistå mennesker med psykiske lidelser til å mestre hverdagen. Dette skjer gjennom individuell oppfølging, dag- og aktivitetstilbud og tilrettelagte botilbud. Det gis også hjelp til mennesker som opplever ulike former for kriser i livet.
Antall innbyggere: ca. 28 000
I oppstarten av halvdøgn og heldøgns bofellesskap var distriktspsykiatriske sentre (DPS) en viktig samarbeidspartner og aktiv oppsøkende aktør. I etterkant av opptrappingsplanen (1998 – 2008) opplever vi at DPS er blitt en mer perifer aktør i det daglige arbeid med beboerne i de enkelte bofellesskapene.
Bofellesskap for mennesker med alvorlige rus og psykiske lidelser er ikke en institusjon. Det er hjemmet til brukeren, et kommunalt tilbud med mulighet for tilrettelagt hjelp og opplevelse av mestring, trygghet, trivsel og omsorg.
En forutsetning for at det kommunale tjenestetilbudet skal bli gitt, er at beboer ønsker å motta dette tilbudet. Gjennom lover og rettigheter kan en beboer takke nei til tjenester, som er nevnt under.
Siden oppstarten av bofellesskapene og frem til i dag mener vi i vår bydel at bofellesskapene har vært med på å minimalisere bruk av innleggelser til sykehus betydelig. Det oppstår likevel situasjoner hvor rammevilkårene i bofellesskapene gjør at vi kommer til kort. Ved behov f.eks ved innleggelser, oppleves systemet i dag mer tungrodd og uverdig for beboerne enn tidligere når tjenestene fra DPS var mer tilgjengelig.
For mange kan dette være en klisjé, men tidligere hadde DPS et poliklinisk rehabiliteringsteam, som oppsøkte bofellesskapene raskt når det var behov for dem. Vi kunne be de komme for å foreta en støttesamtale, eller vurdering i beboeren sitt eget hjem. De tok seg tid til å lytte til hvordan beboerne fungerte i det daglige gjennom å innhente informasjon fra beboers egne utsagn og personalets fag- og erfaringskompetanse. De ga oss veiledning, vi utvekslet erfaringer og søkte tett samarbeid rundt den enkelte beboer som hadde behov for utvidet hjelp og støtte.
Trengte f.eks beboer en innleggelse, sørget rehabiliteringstjenesten for at innleggelsen ble gjennomført på en verdig og fin måte. DPS kunne også gi muligheter for periodevise opphold uten å måtte først oppsøke fastlege eller sykehus.
Økt press på DPS?
Vi i lokalpsykiatrien forstår at DPS de siste årene har fått et større press på å ta imot hurtigere og langt flere pasienter fra sykehusene. For oss kan det virke som konsekvensen av dette gjør at DPS ikke har mulighet i samme grad som før, til å prioritere tilbudet til lokalpsykiatrien i like høy grad.
I dag må vi gå omveien i lag med beboer til legevakten for å få en vurdering, i ”konkurranse” med andre mennesker som har behov for akutt psykisk hjelp. Hvis beboeren ikke blir vurdert av legevakten til for eksempel å være til fare for seg selv og andre, må vi følge beboeren tilbake til bofellesskapet. Erfaringsmessig må vi etter en kort stund tilkalle ambulanse eller politi for en innleggelse på akuttmottak. Når slike situasjoner oppstår kan det føre til uverdige innleggelser, ofte med andre beboere og naboer i nærmiljøet som tilskuere. Dette synes vi er en uheldig situasjon å komme oppi, og dette er ikke slik vi ønsker det psykiske helsevernet skal fungere.
Dialogen, som er selve fundamentet mellom oss er mangelfull og vanskeliggjør en fruktbar samhandling. Vår gjennomføringsevne blir svekket og våre forebyggende tiltak når ikke målet om å gi mennesket rett til behandling – på rett sted – til rett tid. (Samhandlingsreformen st.meld. 47).
Sett i lys av Samhandlingsreformen st.meld. 47, som skal starte 1. januar 2012 har vi et håp om tettere samarbeid. Gjennom forebygging og tettere dialog kan vi skape en bedre hverdag for beboerne.
Bydelens psykiske helsetjeneste har kompetanse til å bistå mennesker med psykiske lidelser til å mestre hverdagen. Dette skjer gjennom individuell oppfølging, dag- og aktivitetstilbud og tilrettelagte botilbud. Det gis også hjelp til mennesker som opplever ulike former for kriser i livet.
Antall innbyggere: ca. 28 000
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?