Hvor stor avstand tåler vi at det blir mellom distriktspsykiatriske sentre og lokalt psykisk helsearbeid i Bergen?

Hvor stor avstand tåler vi at det blir mellom distriktspsykiatriske sentre og lokalt psykisk helsearbeid i Bergen?

Publisert: 22. desember 2011.   Endret: 23. januar 2024

DPS er fremdeles en viktig støttespiller, men det er helt nødvendig med et tettere samarbeid enn hva som eksisterer i dag.

samhandling

TETTERE SAMARBEID: -Vi ønsker tettere samarbeid mellom 1. og 2. linjetjeneste omkring brukere av botilbud

TETTERE SAMARBEID: -Vi &oslas...

I oppstarten av halvdøgn og heldøgns bofellesskap var distriktspsykiatriske sentre (DPS) en viktig samarbeidspartner og aktiv oppsøkende aktør. I etterkant av opptrappingsplanen (1998 – 2008) opplever vi at DPS er blitt en mer perifer aktør i det daglige arbeid med beboerne i de enkelte bofellesskapene.

Ikke en institusjon

Bofellesskap for mennesker med alvorlige rus og psykiske lidelser er ikke en institusjon. Det er hjemmet til brukeren, et kommunalt tilbud med mulighet for tilrettelagt hjelp og opplevelse av mestring, trygghet, trivsel og omsorg.

En forutsetning for at det kommunale tjenestetilbudet skal bli gitt, er at beboer ønsker å motta dette tilbudet. Gjennom lover og rettigheter kan en beboer takke nei til tjenester, som er nevnt under.

Tilrettelegging av tjenester kan være:

  • Praktisk hjelp i boligen
  • Støtte og veiledning til å utføre dagliglivets gjøremål
  • Mat og ernæring (Veiledning om kosthold, handling og matlaging)
  • Medisiner (resepter, tillaging av eventuell medisin i dosett, multidose, depot injeksjoner på frivillige)
  • Økonomi (Hjelp til økonomistyring, betale regninger, nettbank, budsjetter m.m.)
  • Hjelp til å etablere/opprettholde nettverk, sosial kontakt, kontakt med behandlingsapparat, planlegging, deltakelse på møte og aktiviteter
  • Individuelle støttesamtaler og oppfølgingssamtaler
  • Trygghet/tilgjengelighet til personalet
  • Støttekontakt/treningskontakt
  • Dagsenter, arbeid,
  • Fysiske aktiviteter både i gruppe og individuelt.

Siden oppstarten av bofellesskapene og frem til i dag mener vi i vår bydel at bofellesskapene har vært med på å minimalisere bruk av innleggelser til sykehus betydelig. Det oppstår likevel situasjoner hvor rammevilkårene i bofellesskapene gjør at vi kommer til kort. Ved behov f.eks ved innleggelser, oppleves systemet i dag mer tungrodd og uverdig for beboerne enn tidligere når tjenestene fra DPS var mer tilgjengelig.

 ”Alt var så mye bedre før…..”

For mange kan dette være en klisjé, men tidligere hadde DPS et poliklinisk rehabiliteringsteam, som oppsøkte bofellesskapene raskt når det var behov for dem. Vi kunne be de komme for å foreta en støttesamtale, eller vurdering i beboeren sitt eget hjem. De tok seg tid til å lytte til hvordan beboerne fungerte i det daglige gjennom å innhente informasjon fra beboers egne utsagn og personalets fag- og erfaringskompetanse. De ga oss veiledning, vi utvekslet erfaringer og søkte tett samarbeid rundt den enkelte beboer som hadde behov for utvidet hjelp og støtte.

Trengte f.eks beboer en innleggelse, sørget rehabiliteringstjenesten for at innleggelsen ble gjennomført på en verdig og fin måte. DPS kunne også gi muligheter for periodevise opphold uten å måtte først oppsøke fastlege eller sykehus.

Økt press på DPS?

Vi i lokalpsykiatrien forstår at DPS de siste årene har fått et større press på å ta imot hurtigere og langt flere pasienter fra sykehusene. For oss kan det virke som konsekvensen av dette gjør at DPS ikke har mulighet i samme grad som før, til å prioritere tilbudet til lokalpsykiatrien i like høy grad.

Konsekvenser av løst samarbeid

I dag må vi gå omveien i lag med beboer til legevakten for å få en vurdering, i ”konkurranse” med andre mennesker som har behov for akutt psykisk hjelp. Hvis beboeren ikke blir vurdert av legevakten til for eksempel å være til fare for seg selv og andre, må vi følge beboeren tilbake til bofellesskapet. Erfaringsmessig må vi etter en kort stund tilkalle ambulanse eller politi for en innleggelse på akuttmottak. Når slike situasjoner oppstår kan det føre til uverdige innleggelser, ofte med andre beboere og naboer i nærmiljøet som tilskuere. Dette synes vi er en uheldig situasjon å komme oppi, og dette er ikke slik vi ønsker det psykiske helsevernet skal fungere.

Dialogen, som er selve fundamentet mellom oss er mangelfull og vanskeliggjør en fruktbar samhandling. Vår gjennomføringsevne blir svekket og våre forebyggende tiltak når ikke målet om å gi mennesket rett til behandling – på rett sted – til rett tid. (Samhandlingsreformen st.meld. 47).

Forslag til et tettere samarbeid

  • Skape felles mål og gode helhetlige tjenester for den enkelte beboer.
  • Bofellesskapene må bli flinkere til å kommunisere og synliggjøre våre behov for støtte fra spesialisthelsetjenesten.
  • Et ambulerende team med åpningstider 24/7, som kunne være en tjeneste og en ”dør” inn i DPS systemet.
  • Skape en ”vi-kultur”. (Bli mer kollegialt mellom personale fra DPS og lokalpsykiatrien gjennom for eksempel felles seminarer, fagdager og sosial treff).
  • Dra nytte av hverandres kompetanse og arbeide mot å forebygge uheldige situasjoner for beboerne.
  • Tilstrebe respekt og felles forståelse for hverandres arbeidsoppgaver, rammer, rutiner, myndighet, muligheter og begrensninger.
  • Sikre kontinuitet i kommunikasjonen oss imellom under korte og lengre innleggelser (behandlingsmøter, utskrivningssamtaler, miljørapporter, veiledning og utveksling av fag- og erfaringskompetanse, evaluering).
  • Bruke prosedyrene i SamKom avtalen aktivt, som et verktøy mellom DPS og kommunen.
  • Utvikle et elektronisk meldingsutvekslingssystem for bedre informasjonsflyt,

Sett i lys av Samhandlingsreformen st.meld. 47, som skal starte 1. januar 2012 har vi et håp om tettere samarbeid. Gjennom forebygging og tettere dialog kan vi skape en bedre hverdag for beboerne.

Relaterte linker:

 

 

NAPHAs SKRIVEKURS
  • Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med NAPHAs skrivekurs.
Artikkelforfatterne
  • Artikkelforfatterne Jan Gunnar Hesthammer og Gunn Jæger arbeider med henholdsvis hel- og halvdøgn bofellesskap i Bergen kommune.
BYDEL OG BOTILBUD
  • Bydelens psykiske helsetjeneste

Bydelens psykiske helsetjeneste har kompetanse til å bistå mennesker med psykiske lidelser til å mestre hverdagen. Dette skjer gjennom individuell oppfølging, dag- og aktivitetstilbud og tilrettelagte botilbud. Det gis også hjelp til mennesker som opplever ulike former for kriser i livet.

  • Bydelens størrelse

Antall innbyggere: ca. 28 000

  • Distriktspsykiatriske senter (DPS) sitt opptaksområde er basert på 2 bydeler med ca. 51 000 innbyggere > 18 år.
Temaside

Mer om

Bolig Samhandling Behandling i psykisk helsearbeid Praksiseksempler Bergen Vestland

Les også

Publisert: 24/10/2011

Bosenter - en alternativ kommunal boligorganisering

Publisert: 08/9/2022

– Flere kan bo i egen bolig, så lenge man bruker tid og tilrettelegger

Publisert: 08/8/2011

Botiltak uten felles inngang

Publisert: 10/11/2011

Bufellesskapet som er meir enn ein bustad

Publisert: 24/11/2010

Ansvarsområder og prioriteringer i Bergen

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!