Brobyggermodellen støtter bruker til å være aktør i eget liv, og ansvarliggjør tjenesteapparatet på en måte som bidrar til gode samhandlingsprosesser. Det viser erfaringene fra Tromsø.
I gatemagasinet VIRKELIG.no kan du lese om en ung kvinne på 30 år som har fått livet sitt tilbake med hjelp fra tillitspersonene i Tromsø kommune.
Tromsø er en av i alt 26 kommuner som har deltatt i Helsedirektoratets Tillitspersonsforsøk. Samhandlingsmodellen de har utviklet skal gi mennesker med rusrelaterte problemer bedre oppfølging, og det er Tillitspersonforsøket i Tromsø 2009 – 2011, ved Merethe Nilsen, Monika Andreassen og Cecilie Haugland som har utviklet modellen.
Selv om kommunene som har vært med i forsøket har organisert arbeidet forskjellig, er det mange fellestrekk ved måten en tillitsperson skal fungere på i helsearbeidet.
En tillitsperson skal oppleves som en kompetent/profesjonell hjelper og personlig støtte for brukeren i møte med tjenesteapparatet.
Målsettingene for Tillitspersonforsøket generelt har vært å utvikle og ta i bruk modeller og metoder som er faglig forankret og brukernære.
Rambøll, som har gjennomført en evaluering av forsøket for Helsedirektoratet, trekker frem et hovedfunn: Tett individuell oppfølging av brukere med behov for sammensatte tjenester er virkningsfullt.
Kommunenes frihet til å organisere forsøket ut fra lokale forhold har gjort at de har fått utnyttet sine ressurser og styrker på en god måte.
Tromsøs eksempel er i stor grad tro mot modellen, og her følger noen utdrag fra Tromsøs modell, slik de har utviklet, tilpasset og beskrevet den:
Rollen og oppgaven til en tillitsperson er å være brobygger og døråpner inn mot ulike tjenester og etater. Tillitspersonene skal møte brukerne på brukernes egne premisser og lose dem inn i tjenesteapparatet. Hensikten er å bistå brukerne med å få tjenester som de har behov for og lovmessig rett til, og som er forenlig med målsettingene for forsøket. I tråd med brobygger-rollen skal tillitspersonene jobbe brukernært og aktivt oppsøkende og bidra til at tjenestene blir tilgjengelige, helhetlige, samordnet og tilpasset den enkelte brukers behov.
Relasjonsskapende og myndiggjørende prosesser mellom bruker og tillitsperson, med fokus på motivasjon og mestring, samt stabilitet og kontinuitet er grunnleggende prinsipper for å lykkes i arbeidet.
Disse prinsippene innebærer at tillitspersonene også holder kontakten med/fanger opp brukerne når de har dårlige perioder eller faller ut av hjelpetiltak. Tillitspersonen bør ikke ”slippe” brukeren før dette er avtalt, enten fordi andre overtar tillitspersonens rolle eller fordi brukeren kan mestre eget liv eller ikke ønsker videre hjelp.
På bakgrunn av dette vil disse grunnleggende livsområdene være betydningsfulle for å fremme sosial inkludering og livsmestring for den enkelte:
LES: Hele modellen her eller les et av foredragene som Cecilie Haugland holdt på ei nettverkssamling for Psykisk helse i Midt-Troms18.november 2011 her.
Cecilie Haugland som jobber i Tillitspersonforsøket i Tromsø kommune, har skrevet et sammendrag av erfaringer og funn fra Tillitspersonforsøket (2008-2011), fra heftet «Tillit, tid, tilgjengelighet», utgitt av Helsedirektoratet. Her finner du også evalueringsrapporten fra Rambøll management som har følgeevaluert de 26 kommunene som har deltatt i forsøket.
Bakgrunnen for modellen
Helsedirektoratet fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å iverksette et forsøk med utvikling og utprøving av ulike modeller og metoder for bruk av tillitspersoner for oppfølging av mennesker med rusrelaterte problemer i kommunene.
Hovedformålet med forsøket var at tillitspersonene skulle bidra til at rusmiddelavhengige fikk et mer tilgjengelig, helhetlig, samordnet og individuelt tilpasset tjenestetilbud i kommunene.
Hensikten med forsøket var økt livsmestring og sosial inkludering for den enkelte bruker/pasient. Et annet viktig formål var at flere skulle få utarbeidet individuell plan og at planen ble brukt som et aktivt verktøy i samhandlingen mellom bruker/pasient og tjenesteyter(e).
Forsøket inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2010), og er et ledd i Regjeringens satsing på styrking og videreutvikling av kommunenes arbeid rettet mot mennesker med rusrelaterte problemer.
26 kommuner har deltatt i forsøket som har pågått i perioden 2008-2011.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
