De har lagt ut på reise alene og kommet til et nytt land alene. FN har karakterisert dem som de mest sårbare av alle barn.
Enslige mindreårige asylsøkere er i risikosonen for depresjon og andre psykiske lidelser. I et forskningsprosjekt kalt Ungdom, Kultur og Mestring, har Nasjonalt Folkehelseinstitutt snakket med barn som vokser opp i to kulturer.
På konferansen "Forskning nytter!" i Oslo 26. januar, 2011 (presenterte Brit Oppedal deler av rapporten som Folkehelseinstituttet la frem 19. januar, 2011.
Alle barn er ømfientlige for konflikter og bekymringer i nære relasjoner. Sosiale ferdigheter og mestring er også viktige faktorer hvis et menneske skal ha en trygg basis, sa Brit Opedal.
- Spesielt for de enslige mindreårige asylsøkerne er at de også kan være utsatt for diskriminering, identitetskrise eller bekymring for familie og situasjon i hjemlandet, sa Brit Oppedal.
Noen har traumer med seg i baggasjen. Mange sliter med vonde minner og mareritt. Bekymring og uvisshet øker stressnivået for disse ungdommene.
- Noen av dem som sliter mest med psykiske plager, er de som ikke vet om foreldrene i hjemlandet lever eller ikke, fortalte Brit Oppedal.
Etter at enslige mindreårige har fått opphold i Norge, må de gjennopprette et nettverk rundt seg. Det handler om å holde kontakt med hjemlandet og ikke minst opprette nye relasjoner i Norge.
Mange opplever stress knyttet til kulturelle koder. Det kan være vanskelig å knytte kontakter, forstå eller bli forstått i alle kulturbestemte nyanser.
-Vi mener det er viktig å hjelpe dem med å styrke de nære relasjonene i Norge og hjelpe dem å mestre stresset de lever med, sa Brit Oppedal.
Sosialarbeideren spiller en vikig rolle i dette arbeidet.
-For mange av ungdomene blir sosialarbeideren den første personen de har en nær relasjon til i Norge. Derfor bør ikke perioden med denne kontakten vare for kort. Flere av undommene vi har snakket med uttrykte bekymring for at kontakten med sosialarbeideren skal opphøre eller for at han eller hun ikke bryr seg om dem på ordentlig, sa hun.
Den profesjonelle distansen må kanskje vike for enda mer personlig engasjement.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
