Ved å tilpasse skoledagen til behovene for ungdom med psykiske problemer, har vi i Sortland kommune erfart at vi kan hjelpe dem til å fullføre videregående skole.
Jeg jobber i Avdeling for psykisk helse i Sortland kommune. Sortland videregående skole er en god samarbeidspartner. Med et praksiseksempel ønsker jeg å dele våre erfaringer med hva som er nyttig når vi skal hjelpe elever med psykiske lidelser til å mestre sin skolehverdag
Rådgiver på videregående skole henviste en ungdom som var i ferd med å falle ut av skolen. Han var faglig flink. Sterk sosial angst og tilbakevendende depresjoner gjorde det likevel vanskelig for ham å gå på skolen.
Han hadde lite struktur på dagene, og sov og spiste uregelmessig. Husarbeid og skolearbeid hopet seg opp, med det resultat at han ble stresset og var konstant misfornøyd med seg selv. Han bodde på hybel.
Hver mandags ettermiddag hadde vi fast avtale. Vi startet timen med å evaluere uka som var gått.
Sosiale situasjoner var ofte tema. Han var redd for å bli avvist, og han feiltolket ofte i den retning. Ved hjelp av en tavle skrev vi opp hvilke tanker, følelser og hvilken atferd han fikk i ulike situasjoner. Vi analyserte om det var mulig å tolke situasjonene på andre måter.Eksistensielle tanker var og et tema som gikk mye igjen. På slutten av timen lagde vi ukeplan for kommende uke. Vi satte opp diverse praktiske gjøremål, som handling og husarbeid, samt fordeling av lekser.
Far var ungdommens viktigste støttespiller. De snakket sammen flere ganger i uka. Han var med på noen av timene. Far fortalte om alle de positive egenskapene sønnen hadde, men hadde også noen tanker om hvorfor han hadde det vanskelig. Han fikk informasjon om hva vi gjorde i timene, og hva som var mine vurderinger. Vi opplevde alle tre at disse felles samtalene var gode og nyttige.
Når ungdommen hadde ekstra vanskelige perioder, var jeg med ham på skolen og snakket med rådgiver. I fellesskap avtalte vi hva vi skulle gjøre videre. Vi satte samtidig dato for evaluering av tiltak som ble satt inn. Rådgiver på skolen formidlet videre til faglærerne det som var nødvendig.
Han hadde tiltak som å slippe å snakke høyt i klassen, redusert arbeidsmengde og lengre tid på innleveringer. I en periode klarte han ikke å møte til timer på skolen. Skolen tilrettela da slik at han kunne sitte på hybelen og jobbe. Han leverte innleveringer og møtte til prøver. I de fagene det skulle settes muntligkarakter, fikk han noen timer ekstra hvor han var alene med faglærer. Han fikk da snakket tilstrekkelig om faget til at lærerne hadde grunnlag for å sette karakterer.
Ungdommen fullførte skoleåret med karakterer i alle fag og 4 i snitt, noe han var svært fornøyd med. Han mente at den støtten han hadde fått fra far, meg, rådgiver på skolen og faglærerne, hadde vært avgjørende.
Hva med elever som ikke er faglig sterke, kan vi hjelpe dem på samme måte?
Nøkkelen ligger i å lytte til det ungdommen forteller. Det gir relativt raskt svar på hva som er behovet, og hvem det blir naturlig å samarbeide med. Skolen har mange muligheter for å gi tilpasset opplæring.
Det er og avgjørende at man kan møtes på kort varsel. Vi må gjøre noe med behovene når de er der. Går det en måned kan det være for sent.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
