Brukermedvirkning handler om at brukerne skal være med i beslutninger som berører dem fra prosessen starter til beslutningen er tatt. Dette gjelder fra individnivå hvor hver enkelt bruker skal ha innflytelse i egne liv, til tjenestenivå og systemnivå hvor brukerne og brukerorganisasjonene er med på å skape best mulig vilkår for gode tjenester, forbedringsprosesser og kvalitetsforbedring. Felles for alt er at gode samarbeid må være grunnmuren i dette arbeidet, for uten en solid grunnmur kommer resten til å vakle.Mange steder vakler det.

Må snakke sammen

Brukermedvirkning på systemnivå er i mange kommuner en sporadisk øvelse som skjer de gangene en brukerorganisasjon eller noen i kommunen har fått ny giv. Så forsvinner given, pågangsmotet og engasjementet. Til slutt sitter brukerorganisasjonene og kommunen og peker på hverandre, hver med sin teori på hvorfor brukermedvirkningen ikke fungerer. I mange tilfeller blir økonomi den store syndebukken og ender ofte opp som en slags hvilepute der en bare kan fortsette som før, fordi man tross alt har gjort det man kan. Man trenger ikke penger for å snakke sammen. Det er klart at brukerorganisasjonene (og kommunene) trenger rammevilkår som kan gjøre det mulig å drive på en forsvarlig måte, men Rom ble ikke bygget på en dag og gode samarbeid tar tid. Likeledes er det med rammevilkårene. Hvis man kan møtes med åpne kort og felles enighet om hvilken retning man skal trekke i, er det utrolig hva man kan få til.  

Formelle samarbeidsavtaler

Prosjektet rådgivere i brukermedvirkning hos Fylkesmannen i Hedmark har de siste årene jobbet tett opp mot både brukerorganisasjoner og kommuner for å løfte brukermedvirkning på systemnivå, løfte fram flere brukerrepresentanter og styrke de som allerede er der. I dette arbeidet har det, ikke overraskende, kommet frem at det ikke eksisterer forpliktende samarbeid mellom kommuner og brukerorganisasjonene på rus- og psykisk helsefeltet i Hedmark. Ingen kommuner og brukerorganisasjoner har inngått formelle samarbeidsavtaler på tross av at medvirkning har vært i fokus i mange år. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes i resten av landet.

Avtaler om samarbeid

Brukermedvirkning i utviklingen av tjenester i kommunene er hjemlet i lov, men så langt ser det ikke ut som om samarbeidsavtaler har blitt brukt som virkemiddel for å sørge for at brukerorganisasjonene får innpass i kommunenes arbeid. Det foreligger altså ingen pålegg om slike samarbeidsavtaler, men framover blir det stadig viktigere å sørge for fungerende samarbeid, slik at brukermedvirkning kan få bedre kår.

Det kan virke som om det er en gjengs oppfatning blant brukerrepresentanter og deres organisasjoner at kommunene ikke ønsker brukermedvirkning og mange steder er frontene så steile at samarbeid kan virke som en utopi. Sannheten er faktisk at kommunene, og de ansatte som jobber i de etatene der brukermedvirkning er aktuelt, i de aller fleste tilfeller ønsker brukermedvirkning, men av en eller annen grunn opplever de det som svært utfordrende å få til. Årsaken til dette er veldig ofte at organisasjonene og kommunene kommuniserer dårlig fordi de aldri har avklart forventningene til hverandre, eller hva de kan forvente av hverandre.

Hvor skal brukermedvirkningen foregå?

Brukerorganisasjonene skal, som kjent, ivareta brukernes interesser og basert på brukernes erfaringer være med på å utvikle gode helse- og omsorgstjenester og påvirke folkehelsearbeidet. Viktige arenaer kan være møter, høringer, prosesser og prosjekter, i tillegg til det lovfestede rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I arbeidet med en samarbeidsavtale er selve jobben minst like viktig som sluttproduktet. Her kan partene komme frem til hvilke prosesser som er relevante og ønskelige for brukerorganisasjonene å delta i, i tillegg til at kommunene kan si noe om hva de kan bidra med og hva de forventer av brukerorganisasjonene og deres representanter.

Forpliktende samarbeid

Det å oppfordre til å etablere forpliktende samarbeid mellom kommuner og brukerorganisasjonene er ikke det samme som å hevde at et papir med signaturer skal løse alle utfordringer knyttet til brukermedvirkning. I de kommunene som sliter med å få til brukermedvirkning på systemnivå trengs det mye mer enn et papir, men en samarbeidsavtale kan være starten på arbeidet.

Ofte ønsker kommunene å ha mer fokus på brukermedvirkning på system- og tjenestenivå og henvender seg da ofte til organisasjonene for råd. Organisasjonene derimot, makter ofte ikke å stille på forskjellige møteplasser, utvalg eller råd på grunn av liten kapasitet eller kunnskap om sosialpolitisk arbeid og om kommunens utfordringer. Mange lokallag av organisasjonene har nesten utelukkende fokus på medlemsaktiviteter og ikke sosialpolitikk. Hvorfor det er slik varierer, men en gjenganger er rett og slett at kunnskapen og systemforståelsen ikke strekker til i brukerorganisasjonene.

Rådgiverne anbefaler kommunene og brukerorganisasjonene til å lage formelle avtaler seg imellom, fordi samarbeidet stort sett er basert på muntlige avtaler og personlige relasjoner. Når det da til stadighet byttes ut ledere og lignende i organisasjonene og kommunene så sier dette seg selv at samarbeidet fort kan bli skjørt. Dette er for å sikre god og kontinuerlig brukermedvirkning i kommunene.

Kort oppsummert vil forpliktende samarbeid forhåpentligvis føre til tettere dialog, bedre samarbeid og et godt utgangspunkt for å jobbe fram god brukermedvirkning på systemnivå.