Forskriften pålegger alle landets kommuner og spesialisthelsetjenesten å etablere en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
Forskriften skal sikre at personer som har behov for psykososial habilitering og rehabilitering får tjenester som kan bidra til økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Forskriften skal også styrke samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter, og mellom tjenesteytere og etater innen, – og på tvers av forvaltningsnivå.
Kommunen skal etablere og utvikle et system som sikrer at tjenestene som tilbys er samordnet, tverrfaglig og planmessig, og at de ytes ut fra et brukerperspektiv. Tjenestene skal gis nærmest mulig brukerens hverdagsarena, og i en sammenheng som oppleves meningsfylt for brukeren.
Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomheten (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7–3). Koordinerende enhet skal være tydelig plassert og lett tilgjengelig, og skal bidra til at brukere med sammensatte behov får et helhetlig tjenestetilbud.
Enheten skal fungere som et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere, og være pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av rehabiliteringsvirksomheten generelt.
Koordinerende enhet i kommunen har det overordnede ansvaret for arbeidet med individuell plan (IP). Dette innebærer blant annet å sørge for at det utarbeides rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell plan, samt mottak av meldinger om behov for individuell plan.
Helseforetaket skal medvirke til kommunens arbeid med individuelle planer for brukere som har behov for tjenester både fra spesialisthelsetjenesten
og kommunen.
Enheten skal sørge for at brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får oppnevnt en koordinator (jf. § 7–2 helse- og omsorgstjenesteloven). Enheten har også ansvar for at koordinator får nødvendig opplæring og veiledning for å kunne gi bruker nødvendig oppfølging[1]. Koordinator har ansvar for å sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Rambøll (2010) gjennomført en undersøkelse av koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering i kommuner. Målet med undersøkelsen var å se nærmere på hva som er god praksis ved en slik enhet.
Undersøkelsen har identifisert følgende suksesskriterier for en velfungerende koordinerende enhet:
Den koordinerende enheten i spesialisthelsetjenesten skal ha god oversikt over tjenestetilbudet i foretaket og helseregionen. Enheten skal medvirke til tverrfaglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale tjenestetilbudet. For å sikre god praksis
i enheten anbefaler Helsedirektoratet følgende:
FOR 2011-12-16-1256. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. www.lovdata.no
Helsedirektoratet. IS-1530/0108. Koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering. Synlig og brukerrettet.
Rambøll (2010). Perspektiver på god praksis – En undersøkelse av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Artikkelen "Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator" finnes i heftet "Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse". Heftet presenterer gode modeller for samhandling, og reportasjene er ment som en inspirasjonkilde for fagfolk og ledere som ønsker å bidra til at brukerne får et enda bedre tilbud.
Namdalen:
Fosen:
[1] Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7–2 kan Kongen i statsråd i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver koordinator skal ha.
Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
«Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern» (LOV 1999-07-02 nr. 63 pasient- og brukerrettighetsloven).
Målet med å utarbeide en individuell plan er å:
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
