Gode avtaler, kunnskap og økt brukermedvirkning skal sikre at personer i Salten med alvorlig psykisk lidelse og omfattende bistandsbehov får et helhetlig og sammenhengende tilbud.
Avhengig av sakens omfang innhenter og gjennomgår tilsynsmyndigheten all dokumentasjon fra de tjenester som er omfattet av klagen. Ansatte med kjennskap til de aktuelle fagområdene går gjennom journalene. Eksempler på spørsmål som stilles ved gjennomgang av journaler:
«Det gode forløpet innen psykisk helse kjennetegnes av at det ikke kan organiseres etter en behandlingskjede-metodikk. Tjenestene må være fleksible, tilgjengelige og nettverksorienterte».
Forløp er en beskrivelse av hvordan og eventuelt hvorfor de psykiske problemene har oppstått. Hvordan møtet med helsetjenesten har artet seg og hvilken virkning hjelpen har hatt for den som eier utfordringene. Et forløp må sees i sammenheng med livsløpet – før, under og etter at problemene har oppstått, samt hvordan tjenestene har innvirket på brukerens mestringsevne i tidsrommet.
Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblem må bli møtt av et koordinert tjenesteapparat, med tilbud preget av kontinuitet, uavhengig av hvem som yter tjenestene. Brukerinvolvering i planlegging og gjennomføring er et overordnet prinsipp. Tilbudet må være samordnet, fleksibelt, tilgjengelig og nettverksorientert.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, 2009: Forløpsgruppe Psykisk helse.
Salten Psykiatriske Senter (DPS) og ti kommuner i området etablerte en forpliktende samarbeidsavtale allerede i 2004. Samhandlingsprosjekt Salten har som mål å videreutvikle eksisterende gode tjenestetilbud og samhandlingen mellom disse.
I tillegg til de ti kommunene og Salten DPS, deltar NAV i prosjektet, som er organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Det er etablert kontakt med sentrale fagmiljøer og relevante prosjekter som ressursgrupper.
Prosjektleder er Ian Dawson, fagkonsulent ved Salten DPS. Brukermedvirkning er sentralt i arbeidet. Dette ivaretas blant annet ved at det sitter en erfaringskonsulent i prosjektgruppen, og ved at fire sentrale brukerorganisasjoner er representert i referansegruppen.
På veien mot idealforløpet satser prosjektgruppa på følgende:
Samhandlingsprosjekt Salten er finansiert av Helsedirektoratet og foregår i en periode på fire år. Det er etablert samarbeid med fagmiljøer som har ansvar for lokale satsinger. Tilgrensende prosjekter er et individuell jobbstøtte-prosjekt» (Individual Placement and Support – IPS) og et individuell plan-prosjekt i Bodø.
IPS-prosjektet er nå kommet i gang. I begynnelsen av 2013 ble det ansatt to jobbspesialister som arbeider mot å få målgruppen ut i arbeidslivet.
Prosjektet vil danne grunnlag for en «spesialsamarbeidsavtale» for enheter som yter tjenester til personer i Salten med alvorlig psykisk lidelse med omfattende bistandsbehov. Dette arbeidet er prioritert i år.
I tillegg til igangsatt arbeid vil styrking av brukerperspektivet, individuell plan og kompetanseplan for personalet og brukere i målgruppa være satsningsområder fremover.
Man undersøker nå muligheter for å etablere en «Recovery College», noe som vil kunne bidra til økt brukermedvirkning og kompetanseheving for brukene. «Recovery College» er en felles recovery-utdanning for ansatte og brukere. Du kan lese om den i NAPHA-artikkelen «Felles recovery-utdanning endret holdninger».
South West London Recovery College har aktuelt stoff og et videoklipp om Recovery College. Se her.
Nyhetsbrev nr. 2, 2011, Saltens Samhandlingsprosjekt ved Yngve Osbak, Rådgiver psykisk helse, Fylkesmann i Nordland. (http://www.nlsh.no/samhandlingsprosjekter/category29063.html)
www.napha.no/samhandlingsprosjeker/oversikt/
Kommunal- og regionaldepartementet: NOU 2004:17. Statlig tilsyn med kommunesektoren.
Avhengig av sakens omfang innhenter og gjennomgår tilsynsmyndigheten all dokumentasjon fra de tjenester som er omfattet av klagen. Ansatte med kjennskap til de aktuelle fagområdene går gjennom journalene. Eksempler på spørsmål som stilles ved gjennomgang av journaler:
«Det gode forløpet innen psykisk helse kjennetegnes av at det ikke kan organiseres etter en behandlingskjede-metodikk. Tjenestene må være fleksible, tilgjengelige og nettverksorienterte».
Forløp er en beskrivelse av hvordan og eventuelt hvorfor de psykiske problemene har oppstått. Hvordan møtet med helsetjenesten har artet seg og hvilken virkning hjelpen har hatt for den som eier utfordringene. Et forløp må sees i sammenheng med livsløpet – før, under og etter at problemene har oppstått, samt hvordan tjenestene har innvirket på brukerens mestringsevne i tidsrommet.
Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblem må bli møtt av et koordinert tjenesteapparat, med tilbud preget av kontinuitet, uavhengig av hvem som yter tjenestene. Brukerinvolvering i planlegging og gjennomføring er et overordnet prinsipp. Tilbudet må være samordnet, fleksibelt, tilgjengelig og nettverksorientert.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, 2009: Forløpsgruppe Psykisk helse.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?