Under et miniseminar arrangert av NAPHA i 2012, holdt Bengt Lindstrøm et foredrag om det helsefremmende perspektivet.

Eksistensiell helse

Bengt Lindström, som nylig ble tilknyttet som professor ved Senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST i 100 % stilling, brenner for Salutogenese. Han har arbeidet med temaet i 20 år, og er ikke i tvil.

 -Å ha kontakt med sitt indre liv, ha sosiale relasjoner, meningsfulle aktiviteter, vite hva som styrer ens liv, skaper helse, presiserer Lindström.

Fire dimensjoner

Det finnes ikke en definisjon av livskvalitet, derimot fire dimensjoner av helse, og disse er viktige: Fysisk, psykisk, sosial og eksistensiell. Det siste handler om opplevelsen av sammenheng og mening i livet.

-Hvis vi ser på dette som nøkler til livskvalitet og setter det i relasjon til enkeltmenneskets kontekst - erfaringer og forutsetninger, er vi på riktig vei, mener Lindström.

Helse kan betraktes som en prosess, der målet er et meningsfullt aktivt og produktivt liv.

Forebyggende eller helsefremmende

 -Forebyggende arbeid og helsefremmende arbeid er ikke det samme, vi kan se på det som motsetninger, sier Lindström.

Han mener forebygging ofte dreier seg om å minimere risiko for sykdom og død, mens det helsefremmende arbeidet går ut på å lete etter ressurser som gir livspotensiale.

Begge deler er viktige i psykisk helsearbeid, men det kan være verdt å merke seg forskjellene.

Norge og WHO

 -Paradoksalt nok er Norge blant landene som i kretser på WHO-nivå betraktes som ledende i verden når det gjelder folkehelse. Fremragende rapporter og helsepolitiske dokumenter i verdensklasse nevner riktignok betydningen av et helsefremmende perspektiv og spørsmål om livskvalitet, men det blir ikke fortalt hvordan dette skal bli operativt og gi seg utslag i praksis, sier Lindström.

Dette vil den nordiske legen og professoren gjøre noe med. Som nylig ansatt ved Senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST har han ambisjoner om å gjøre senteret best i verden på feltet.