Definisjonen av recovery som resultat, eller klinisk recovery, reflekterer en resultatorientert definisjon og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som er opptatt av objektive resultatmål og behandlingseffekt.
RESULTATORIENTERING: Definisjonen av recovery som resultat eller klinisk recovery reflekterer en resultatorientert definisjon og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som er opptatt av objektive resultatmål og behandlingseffekt (Illfoto:Colourbox.com)
RESULTATORIENTERING: Definisjonen av recovery som resultat eller klinisk recovery reflekterer en resultatorientert definisjon og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som er opptatt av objektive resultatmål og behandlingseffekt (Illfoto:Colourbox.com)
I rapporten Recoveryorienterte praksiser, en systematisk kunnskapssammenstilling oppsummeres blant annet litteratur om begrepet og perspektivet recovery.Tre ulike definisjoner av begrepet recovery beskrives. Her gjengis rapportens beskrivelse av recovery som resultat, eller klinisk recovery.
Å definere recovery som en unik eller sosial prosess, som er forskjellig fra person til person, representerer en stor utfordring for kravene som påhviler tjenester om å bruke standardiserte mål og tjenester (Jacobson, 2001). Slade (2009) bruker begrepet klinisk recovery for et mer behandlingsrettet og resultatorientert perspektiv, som er i tråd med mange behandlings- og rehabiliteringsmiljøers fokus på objektive resultatmål og behandlingseffekt.
Recovery har lenge vært brukt innenfor medisin og andre helsefag som resultatmål for å bli "frisk" og helt symptomfri. Slade (2009) peker på fire sentrale trekk ved det som betegnes som klinisk recovery:
I denne forståelsen er man opptatt av å operasjonalisere recovery og måle grader av bedring. Det brukes en rekke sosiale funksjonskriterier (Libermann, Kopelowicz, Vendura & Gutkind, 2002):
Klinisk recovery har mange fellestrekk med behandlingsforskning og effektmålinger som har lange tradisjoner innen ulike deler av det psykiske helsefeltet, særlig i spesialisthelsetjenesten. Det er her beskjeden oppmerksomhet mot personens erfaringskunnskap, den unike situasjonen og konteksten.
Flere forskere innen klinisk recovery er opptatt av behovet for å utvikle resultatmål som i større grad er relevante for personene det gjelder, og som tar inn over seg en flerdimensjonal forståelse av recovery. Det finnes internasjonale eksempler som viser til både instrumenter som måler personlig recovery, og instrumenter som måler tjenestenes recoveryorientering. Dette beskrives i artikkelen evalueringsinstrumenter om recovery.
Referanser
Jacobson, N. (2001). Experiencing recovery: a dimensional analysis of recovery narratives. Psychiatr Rehabil J, 24(3), 248-256.
Liberman, R. P., Kopelowicz, A., Ventura, J., & Gutkind, D. (2002). Operational criteria and factors related to recovery from schizophrenia. International Review of Psychiatry, 14(4), 256-272. doi: doi:10.1080/0954026021000016905
Slade, M. (2009). Personal recovery and mental illness: a guide for mental health professionals. Cambridge: Cambridge University Press.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?