Ildsjeler, stabilt fagmiljø, brukere som blir hørt og politikere og administrative ledere med genuin interesse for fagfeltet psykisk helse. Dette kjennetegner kommuner som har lykkes best med å gi et godt psykisk helsetilbud etter at øremerkingen fra Opptrappingsplanen tok slutt.
Jeg ser en særlig stor sammenheng mellom engasjementet hos enkeltpersoner, såkalte ildsjeler, og det at kommunene lykkes. Det er derfor viktig at ildsjelene blir tatt vare på slik at de ikke brenner ut.
Ildsjeler finner vi både blant fagpersoner, ledere og politikere. Erfaringsvis er det de fagfolkene som har evne til å samarbeide med både brukerne, pårørende, politisk og administrativ ledelse og som har en faglig «tyngde» over tid, som blir værende i stillingene sine.
Det er viktig å løfte fram de kommunene og ildsjelene som lykkes på seminarer og samlinger, både lokalt og nasjonalt. For ildsjelene er dette en bekreftelse på at de gjør en god og viktig jobb. De kommunene som har ildsjeler ser også ut til å rekruttere inn flere dyktige fagfolk.
Sammenhengen mellom en god personalpolitikk, god organisering av arbeidet og et godt fagmiljø er med på å stabilisere tiltakene. Fagpersoner som får veiledning, videreutdanning, etterutdanning og andre «pusterom» i arbeidsdagen holder ut lengre.
Et tidlig og kontinuerlig samarbeid med brukergrupper og enkeltbrukerne fører ofte til et mer tilpasset tilbud, og dermed også et mer varig tilbud. Der brukerne får informasjon om juridiske rettigheter ivaretas blant annet retten til en Individuell plan bedre. Kommuner som har etablert brukerstyrte tiltak og gitt støtte til brukerorganisasjonene, opprettholder i større grad disse også etter bortfallet av øremerkede midler i 2008.
En annen faktor som bør være til stede er at målsettingene tjenestene har deles av både den politiske og administrative ledelsen.
Noen kommuner klarte allerede før Opptrappingsplanen startet opp i 1997 å synliggjøre for politikerne de prioriteringer som var viktige for målgruppen. De kommunene som fikk dette til, har også fokus på målgruppen etter at pengeoverføringene gikk over fra å være øremerkede til å gå inn i rammetilskuddet i 2009. De ivaretar psykisk helsetilbudet på tross av det sterkere fokuset somatisk helse har fått gjennom samhandlingsreformen.
Bodø kommune har opprettet en egen rus- og psykisk helsetjeneste som omfatter alt fra hjemmetjenester til støttekontakter. Kommunen har etter 2008 opprettet mellom 10 og 15 nye stillinger. Majoriteten av de ansatte har videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Bodø har også klart å opprettholde lavterskeltilbud som dagsenter og aktivitetssenter.
Mens det var øremerking hadde Fylkesmannen kontroll med kommunenes bruk av overførte midler rettet mot målgruppen psykisk syke. Kommunene rapporterte hver vår til Fylkesmannen, som kontrollerte at midlene ble brukt til formålet. Kommunene måtte fortløpende vise til politisk vedtatte planer for psykisk helseområdet. De som ikke oppfylte kravene ble gjort oppmerksomme på at hele eller deler av de overførte midlene kunne holdes tilbake.
Det er viktig at de erfaringene som vi har gjort både før, under og etter Opptrappingsplanen blir tatt tak i når vi nå står foran inkludering av psykisk syke og mennesker med rusavhengighet i samhandlingsreformen. Til nå har denne reformen hatt et sterkt fokus på somatisk syke. De ansatte i flere kommuner som har ansvar for psykisk syke har uttalt bekymring for at denne gruppen har blitt en salderingspost i budsjettarbeidet.
De kommunene som ikke har hatt ildsjelene, ikke de engasjerte og deltakende brukerne og ikke en politisk og administrativ forankring, har så snart øremerkingen var over redusert spesielt de ikke-lovpålagte tiltakene.
Mange fagfolk føler seg alene med stadig mer utfordrende arbeidsoppgaver, og kan søke seg vekk fra kommunen. Et dårlig fagmiljø kan føre til ustabilitet og utskiftninger av fagfolk. Det kan igjen føre til at spesielt de alvorligst syke pasientene blir enda dårligere fulgt opp.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
