Livsmestringskurs ved depresjon og angst er en psykoedukativ gruppebehandling ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Mosjøen.

De siste årene har jeg som leder av livsmestringskurset blitt mer bevisst på hvor viktig pasientenes egeninnsats er. Jeg har også sett tydeligere at pasientene ikke nødvendigvis trenger å være symptomfrie etter endt behandling. Det viktigste er at de har fått nok kunnskap for å jobbe videre på egen hånd.

Kan nok til egenterapi

Derfor formidler vi i forsamtalen at behandlingsforløpet avsluttes etter endt livsmestringskurs, og at pasienten da vil ha nok kunnskap til å gi seg selv egenterapi videre. Vi deler våre erfaringer om at de som trener hjemme på øvelsene de lærer i løpet av behandlingen, er de som klarer å drive best egenterapi på sikt.

Ved å sette et slikt premiss tidlig opplever jeg at vi i større grad lykkes med å motivere deltakerne til å jobbe med seg selv.

Lett å bli passiv

I livsmestringskurset jeg jobber med, legger vi mye vekt på undervisning. Jeg ser da en fare for at pasientene blir passive mottakere, og at egeninnsatsen fort undervurderes.

I undervisningen gjennomgås ulike tema slik at pasientene skal kjenne igjen symptomer på depresjon og angst, årsaker til depresjon og angst, samt bli bevisst på mellommenneskelige mønstre, tanker og følelser. Pasientene lager en plan for mestring og forebygging av depresjon og angst.

Tanker, følelser og atferd

Undervisningen bygger i stor grad på kognitive prinsipper, hvor sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd forklares. Pasientene får utlevert skriftlig materiale som settes i en perm. De har da mulighet for å hente dette frem når de skal jobbe videre etter endt behandling.

Jeg har erfart at det er viktig å få pasientene aktivt med i refleksjoner underveis i behandlingen. Derfor går vi gjennom ulike øvelser hvor pasientene innføres i den kognitive modell for å lære seg å revurdere egne tanker og følelser, endre handlingsmønstre og mestre depresjon og angst. Disse øvelsene oppfordres pasientene til å gjøre mellom kursmøtene, i tillegg til å lese det skriftlige materialet som blir utdelt. På kursmøtene inviterer vi pasientene inn i refleksjoner om dagens tema, for eksempel mellommenneskelige mønstre, for bevisstgjøring av hva dette betyr for den enkelte.

Overrasker seg selv

I noen grupper ser vi at det tar lengre tid før pasientene deltar aktivt i refleksjonene rundt tema. Da er det svært nyttig at vi er to kursledere som reflekterer høyt for å få frem ulike synspunkter. Min erfaring er da at pasientene kommer raskere med innspill. Det har også vist seg at pasienter som har uttrykt engstelse for å måtte si noe i gruppen, gjerne blir overrasket selv over hvor mye de tør dele.

Når vi som kursledere klarer å engasjere pasientene til å jobbe aktivt på kursmøtene gjennom å dele sine tanker i gruppen og delta i øvelsene, legger vi et grunnlag for at de også følger opp øvelsene hjemme.

Pasientenes motivasjon

Jeg ser at motivasjonen til deltakerne påvirkes av hvor godt vi kursledere klarer å «selge» budskapet om at det er pasientens egeninnsats som påvirker resultatet mest.

I forsamtalen drøfter vi med pasienten hvor motiverte de er, og hvor mye de vil engasjere seg i behandlingsforløpet. Spørsmål som går igjen fra pasientene er «hvordan vil det være å møte andre?», «enn om jeg treffer noen jeg kjenner?» og «hva vil de eventuelt si?».

Hjelp til å fjerne hindringer

Andre kan synes at det er vanskelig å skulle be om fri fra jobb for å gå i behandling i en psykiatrisk poliklinikk. Disse spørsmålene reflekterer vi rundt sammen med pasienten. Vi drøfter også løsninger på praktiske utfordringer for å kunne møte til behandling.

Verktøy til egenterapi

I den avsluttende samtalen undersøkes hva som har vært mest nyttig for den enkelte, og hvordan pasienten skal jobbe videre. Permen hvor det skriftlige materialet samt ulike øvelser er samlet, er ment som et verktøy til egenterapi.

Etter endt behandling anbefales pasientene å sette av en time i uka for å gi seg selv egenterapi i minst et halvt år. Dersom pasienten følger opp dette, kan nye episoder av depresjon og angst forebygges.